 |
|
|
|
|
||
| ||||||
|
Du står her | Start > Plangrunnlag > Dokumentasjon > Olje på vann øvelser > OPV rapportutdrag Innholdsfortegnelse:
1) Fra Frigg, QP 2) Fra lab. kontainer, Gullbas. Midlere sign. bølgehøyde: Test 1: 1,0m, Test 2: 1,3m, Test 3: 1,8m *) Fra lab.kontainer foreligger det ikke vindhastighet og vindretningsmåler for dette tidspunktet på testdagen. Disse dataene er hentet fra Oceanors tokt rapport. 1.4 Oppsummering av resultater Tabell 4 viser en oppsummering av testresultatene oppnådd under oljevernøvelsen uke 23/88 på Frigg-feltet. Tabell 4: Oppsummering av testresultater fra oljevernøvelsen uke 23/88:
Øvelsen ble noen timer forsinket etter det som satt opp på tidsplanen. Den tekniske svikten en hadde med skimmeren under test 3 medførte en time forsinkelse. Værforholdene på feltet var gunstige for test av oljevernutstyr. Vindhastigheten øket fra 10 m/s til 20 m/s ut på kvelden. Sign. bølgehøyde for testene 2 og 3 var hhv. 1,3 og 1,8m med periode på 5-6 sek. Bølgemålingene er fra Frigg QP og virker noe lave. De fleste "sjøfolk" mente at bølgehøyden (sign.) hadde vært godt over 2m under øvelsen. Den manuelle innsamlingen av data forløp uten problemer. Slepelogg og tetthetsmåler fungerte ikke tilfredsstillende, og vindhastigheten ble ikke lagret i maskinen. En av årsakene til at slepeloggen ikke fungerte, var et kabelbrudd. Innhold av fritt vann i væskestrømmen er av samme størrelsesorden (60%) som for testene ved oljevernøvelse 5/87 i Barentshavet (1). Gjennomsnittlig systemtap av emulsjon pr. time ligger for begge øvelsene i intervallet 10-15% (13-15m³/t). Lensetapene var altså av samme størrelsesorden ved disse to øvelsene. Sign. bølgehøyde ved oljevernøvelsene 5/87 og uke 23/88 var henholdsvis 2-2,2m og 1m5-2,0m.
2.1 Ekstrakt Under oljevernøvelsen i uke 22/89 ble det mistet forholdsvis mye olje, drøye 60% av utsluppet mengde, pga. høy sjø (Hs = 2,5-4m) og øvelsens karakter, med utslipp av råolje over lang tid og med lav rate. Under øvelsens siste del ble ca. 70% av utsluppet mengde tatt opp. Denne oljevernøvelsen hadde en annen karakter enn tidligere OPV øvelser. Hovedhensikten var taktisk manøvrering, med oljestrømmen fra et langvarig utslipp av råolje med lav utslippsrate, som markering. Pga. høy sjø, 2,5-4m sign. bølgehøyde og vind opp i stiv kuling, ble utslippene delt opp i stedet for å være kontinuerlig over 48 timer. Ved grovest sjø kom oljen ikke frem til lensene som lå ca. 1.000m fra utslippstedet, men fordampet og dispergerte naturlig ned i vannet. Ved lavere sjø, 2,5-3m ble den raskt dannede, ustabile oljeemulsjonen konsentrert i lensene. AV de 2 siste utslippene ble ca. 70% samlet opp. Testen av Mini Transrec systemet, som til daglig ligger i feltberedskap ved Oseberg, viste at systemet har godt potensiale, men Skimmer-virkningsgraden var lav pga. at det var første gang utstyrsoperatørene brukte den med olje tilstede. Totalt ble 43% av emulsjonen tatt opp, hvilket er rimelig godt i den høye sjøen. Totalt ble det sluppet ut 58m³ olje (50 som råolje og 8 som emulsjon), av hvilket ca. 10m³ fordampet i løpet av et par timer (ikke oppsamlingsbare) og ca. 18m³ ble samlet opp, tilsvarende 38%. Det var gitt tillatelse av SFT til å slippe ut 50m³ avdampet råolje ved den taktiske deløvelsen, samt en mengde oljeemulsjon til "Mini-Transrec"-test begrenset til 10m³ olje. 2.3 Miljøforholdene Det var "godt" vær under testene med vekslende sol, overskyet og enkelte regnbyger. Vind- og bølgeforholdene var i overkant av hva som ville vært idèelt med tanke på de oljemengder for ble benyttet under testene. Sign. bølgehøyde var som mest oppe i nærmere 4m (utslipp 1), men lå stort sett rundt 2,7-3,5m under resterende del av test 1. Under test 2 var (kl. 1800) sign. bølgehøyde 2,7m, periode 5,7 s., maks. 3,1m, vind 11,5m/s, gust 14m/s, dvs. i overkant av hva kravet er til feltberedskapen. 2.4 Oppsummering av resultater Massebalansen er beregnet på grunnlag av lastede mengder emulsjon og råolje og losset mengde emulsjon. Emulsjonene ble fraktet med tankbil fra tankanlegg til kai ved Fusa. Peile- og vanninnhold fra tankene er vist i vedlegg 1 til rapporten. P.g.a. øvelsens karakter og det dårlige været: Råolje, liten utslippsrate (i hvert fall i starte), Hs = 2,5-3,7m og frisk bris – kuling under utslipp/opptak, kunne man ikke forvente å få tatt opp noen større mengder olje utover emulsjonsutslippet for Mini-Transrec. Den mengde som ut fra massebalansen ble tatt opp er derfor forbausende god. En av årsakene kan ha vært at oppsamlingsystemene i perioder lå for nært "utslippskilden" til å være en realistisk sikkerhets-avstand ved en utblåsning, en annen er at den ferdigblandede emulsjonen holder seg "godt" på vannet og blir "enkel" å samle opp. Det hersker en viss usikkerhet omkring det at de lossede mengder kan være tilført "uvedkommende" olje. GC-analysene gjør det nærliggende å tro at de tanker som oljen ble tatt om bord på ikke var helt rene. Analysene av den fritt flytende oljen viser at Gullfaks emulgerer svært raskt, det var 72-74% vann i prøvene som ble analysert vha. emulsjonsbryter. Emulsjonen var også svært ustabil. Allerede etter noen minutter (ved prøvetaking for destillering) var settlingen betydelig (ca. 5% lavere vanninnhold enn "Alcopol-analyse"), og etter 2-3 timer i kjøleskap var det 65-70% fraskilt vann i prøveflaskene. Vi fikk ikke noe særlig forskjellig emulgeringsgrad mellom prøvene 45 og 80 minutter etter utslipp, derimot var viskositeten forskjellig, noe som må skyldes mengden lette produkter som er igjen, 13 henholdsvis 17% hadde fordampet. Resultatene fra disse utslippene bekrefter PETRECOs målinger fra Trondheimsfjorden i 1987, som viste en høy emulgeringsgrad tidlig, som senere sank og stabiliserte seg på et lavere nivå som en stabil emulsjon. Hvis Gullfaksolje samles opp tidlig etter utslipp (1-2 timer), vil emulsjonen brytes av seg selv hvis den får stå i ro i tanker om bord på et oppsamlingsfartøy. Emulsjonsbryter behøver ikke tilsettes for å bryte ned en slik emulsjon. Flammepunktsmålingene indikerer også at fordampingen går så raskt at brann- og eksplosjonsfaren ikke behøver å bli påtakelig stor. Mange andre råoljer reagerer antakelig på samme måte. Ved valg av andre typer råolje ved fremtidige forsøk av lignende karakter vil dette kunne verifiseres.
3.1 Ekstrakt NOFO gjennomførte en oljevernøvelse med olje på vann i nærheten av Frigg feltet 8. mai 1985. Øvelsen innebar i hovedsak en prototypetest av Framo NOFO Transrec systemet (kombinert oljeoverføring- og opptakssystem). Testen ble utført med en nytt skimmerhode i en spesielt tilpasset lense. Lensene var tilpasset i samarbeid med NOFO Nord. Systemet er basert på en to-båt formasjon. Tabell 1a: Oversikt over resultatene fra OPV test uke 19, 1985. Testutstyr: Framo NOFO Transrec system.
1). Når det er tatt opp mer emulsjon enn det er pumpet ut, har dette sammenheng med økning i vann-% i emulsjonen fra utslipp til opptak. Negativ tall betyr at det er tatt opp mer emulsjon enn det som er tilført systemet. 2). Gjelder system under testing, ikke sikringssystem. Nøyaktighet i målingene: +/- 10%. 3). Systemkapasiteten fremkommer som gjennomsnittlig opptakskapasitet for hele den effektive skimmertiden. 4). Maks. emulsjonskap. er høyeste emulsjonsrate holdt i 3 min. 5). Maks. total-kap. er høyeste emulsjon- + fritt vann kapasitet holdt over 3 min. Videre ble NOFO/NOFO Nords feltlab., inkl. dataregistreringsenheten og tetthetsmåleren, funksjonstestet med etter forholdene gode resultater. For måling av bølge- og strømdata fikk en, i tillegg til konvensjonelle målinger, utført brukbare målinger med Miros Bølgeradar fra Odin plattformen. Utover dette ble det under testen benyttet termovisjonsutstyr som ga et overbevisende skarpt bilde av utstyret og emulsjons under aksjonen. Testen ble gjennomført i et utslipps- og øvingsområdet som var utpekt av SFT. Øvelsesfeltet ligger nær Frigg-feltet og er begrenset av norsk sokkel og vest av 2º30min.Ø og innenfor breddegradene 59º30min.N og 60º00min.N. 3.3 Miljøforholdene Bølgehøyde, vind og strømstyrke og retning ble registrert under hele testen. Under testen varierte sign. bølgehøyde mellom 0,8 og 1,2m. Vindhastigheten varierte fra 7 til 16 med mers. Når det gjelder sammenligninger mellom Miros bølge/strøm-radar og data målt på konvensjonell måte av Oceanor, viste disse godt samsvar mellom bølgedataene. P.g.a. forskjellen i måledybde, ble det som ventet lite samsvar mellom overflatestrømmen som målt av Miros, og strømhastighet og retning målt på 2m dyp av Oceanor. 3.4 Oppsummering av resultater Aksjonen og prototypetesten var meget vellykket. Under hensyntagen til nøyaktigheten i målingene, kan en si at en tok opp den oljen en slapp ut. Den traktformede overløpsskimmer virket etter hensikten og synes å ha potensiale for en ytterligere økning i opptakskapasiteten utover 200m³/time emulsjon. En bør vurdere å benytte en pumpe med større løftehøyde/kap. I den traktformede overløps-skimmeren. TransRec systemet gjør det mulig på en rask og sikker måte å sette ut og ta inn skimmer-enhetene. Det er meget viktig for opptaksenheten at aksjonslederen og skimmeroperatørene får direkte "feedback" om resultatet i sanntid. V-lensen viste meget gode bruksegenskaper og samvirket godt med skimmersystemet. Feltlaboratoriet vil ved ferdigstilling være et godt egnet verktøy for å systematisere erfaringer med opptak av oljesøl. Bølgemålingene utført med Miros Bølgeradar har en tilstrekkelig nøyaktighet for dokumenta-sjonsformål. Inntil en evt. får erfaringer med bruk av Miros Bølgeradar/strømdata bør det være et klart krav at en måler strøm og bølger på konvensjonell måte. Særlig synes gode strømmålinger nødvendige for å kunne optimalisere slepekursen til formasjonen.
4.1 Ekstrakt NOFO, NOFO Nord og SFT utførte i fellesskap en oljevernøvelse med olje på vann nær Frigg-feltet 10.-13. juni 1985. Fra NOFO og NOFO Nord ble i hovedsak Framo NOFO Transrec og Oljetrålen uttestet. Oppsummering av testresultater er gitt i tabell 1a. Problemet med tang og drivgods i lensene ble fokusert sterkt under testen olje Oljetrålen. Tabell 1a: Oversikt over resultatene fra NOFO/NOFO Nord OPV uke 24/98: Testutstyr: Framo NOFO Transrec, Norsk Oljetrål.
1). Det er tatt opp mer emulsjon enn det er pumpet ut. Dette har sammenheng med at vann-% i emulsjonen har øket fra utslipp til opptak, og at noe av tapet fra test 1 nå er tatt opp. Negativ tall (-11) betyr at det er tatt opp mer enn det som er tilført. 2). Tap fra systemet gjelder kun systemet som er under testing, når det gjelder tap fra hele aksjonen må en ta hensyn til sikringssystemene. Vannprosenten som er benyttet til omregning er en gjennomsnittsverdi for hele testperioden. 3). Effektiv skimmertid er den tiden hydraulikkmotoren i opptakspumpen har vært i drift. 4). Systemkapasiteten fremkommer som gjennomsnittlig opptakskapasitet for hele den effektive skimmertiden. 5). Reell skimmerkapasitet er uttrykk for en gjennomsnittlig platåverdi holdt over 15 min., hvor tilrenning av emulsjon ikke har begrenset kapasiteten. 6). Maksimal emulsjonskapasitet er høyeste emulsjonsrate holdt i 3 min. 7). Maksimal totalkapasitet er høyeste emulsjon + fritt vann kapasitet holdt over 3 min. Tabell 1b: Volum-balanse basert på ren olje fra NOFO/NOFO Nord/SFT testen med oljevernutstyr i uke 24/85. Som en ser ble ca. 78% av utpumpet olje tatt opp:
Hensikten med testene var å prøve ut de respektive organisasjonenes oljevernutstyr for å fastlegge systemenes kapasitet og utviklingspotensiale nærmere. Spesiell interesse knyttet seg til de enkelte nye enheter og løsninger som har vært lite utprøvd før. NOFO, NOFO Nord og SFT gjennomførte i fellesskap en omfattende oljeverntest i perioden 10.-13. juni 1985. Oljeverntesten ble utført på et øvelsesområde anvist av SFT nær Frigg i Nordsjøen. (Øv.område 59º55’ – Ø02º15’ – 5 n.m. radius). Det ble pumpet ut betydelige mengder (ca. 360m³) vann i olje emulsjon under testen. Utslippene ble foretatt fra tankbåt oppstrøms og inn i lensene. 4.3 Miljøforholdene En oppsummering av miljødata er gitt i tabell 3. Mer detaljerte data er gitt i vedlegg 1 til rapporten, Feltrapporter, og i egen rapport fra Oceanor. (NOFO, NOFO Nord/SFT oljevernøvelse 10.-12. juni 1885). Tabell 3: Oversikt over gjennomsnittlige miljø- og driftsforhold under øvelsen til NOFO/NOFO Nord ved Frigg feltet 11. og 12. juni 1985:
5.4 Oppsummering av resultater Både den høye opptakskap. for Transrec + AKK og manøvreringsproblemene ved bruk av Framo Arctic, som tidligere er registrert, ble bekreftet. Oljetrålens pumpestasjon fungerte godt, men oppnådde langt lavere kap. som Transrec + AKK. Overflodsskimmer tok opp over 200m³ emulsjon/t. ved 15 min. middel og hadde da en skimmervirkningsgrad på 1,0, dvs. det ble ikke tatt opp fritt vann. Ved en mini-test på 7-8 min. ved en sign. bølgehøyde på ca. 2m var gjennomsnittskap. på 270m³/t.. Oljetrålens pumpestasjon oppnådde 70m³/t. i emulsjonsrate med et 15 min. middel på 40m³/t. Skimmer-virkningsgraden var bare 0,28, hovedsakelig grunnet lite olje i lensa, men også vannkoning. Dette forhold bør undersøkes nærmere. Systemvirkningsgraden var 0,83 under det første utslippet (3 ulike tester), men bare 0,26 under det andre utslippet. Den lave virkningsgraden skyldes både høyere bølger (Hs = 2,5m) og problem med enkelte tester. I det påfølgende er hver av testene vurdert nærmere, og det er pekt på forhold som synes viktige for vurderingen av resultatene. Dataregistreringsenhetene, innebygd i Feltlaboratoriet som ble brukt under øvelsen, gir mulighet for å utføre en statistisk analyse av innsamlede data. De data som registreres direkte i enheten er tatt hvert minutt, mens de manuelle er målt og lagt inn for hvert 3. min., hvert 6. min (oljelagstykkelsen) eller hvert 15. min. (viskositet). Det er også mulighet for forskjellige krysskolerasjoner (tidsavvik) av de registrerte data. Under analysene av dataene er det konstatert god korrelasjon mellom noen parametre hvor dette kunne forventes (for eksempel pumperate vs emulsjonsrate), men de aller fleste prøvde korrelasjonsanalysene viste lite eller ingen korrelasjon. Dette skyldes antagelig to forhold:
Det er derfor ikke mulig å søke etter evt. verdifulle korrelasjoner, da usikkerheten i datamengden er for stor. Fremtidige tester bør derfor om mulig utføres med lengre konstante tidsserier for å få bedre grunnlag for påfølgende analyser og vurderinger. En ser det derfor som gunstigere å få noen få gode måleserier enn flere serier med sterkt varierende faktorer dersom tiden på øvelsene blir for knapp.
6.1 Ekstrakt Rapporten omhandler målinger og vurdering av måleresultater i forbindelse med oljevernøvelse nr. 2 uke 17/86. Arbeidet, inkl. rapporteringen, er gjort etter oppdrag fra NOFO. Rapporten beskriver forholdene vedr. kondisjonering av utsluppet emulsjon, utslippene, skimmingen og lensen. Øvelsen foregikk i et område begrenset av 5 n.m. rundt N59º55’ – Ø02º15’. Måleprogrammet inneholdt to tester. Den første testen ble gjennomført. Totalt 100m³ emulsjon ble sluppet ut i sjøen i puljer på henholdsvis 40 og 60m³. Utsluppet emulsjon hadde et olje/vann blandingsforhold på 30/70. Således ble det totalt sluppet ut 25m³ olje. Forsøket ble gjennomført i overskyet oppholdsvær. Lufttemp. varierte mellom 6 og 7ºC. Vindretningen var sydlig med en styrke på ca. 10 m/s. Sign. bølgehøyde varierte mellom 2,3 og 2,8m. Høyeste bølge varierte mellom 3,5 og 4,2m. Sign. bølgeperiode varierte mellom 4,9 og 6,2 sek. Sjøtemp. var 5,8ºC. Strømningshastigheten varierte mellom 14,9 og 15,7 m/s. Retningen var nordlig 10-20º. Vind og strøm holdt praktisk talt samme kurs. Den beregnede såkalte vindstrømretning var derfor ikke signifikant forskjellig fra vind og strømretningen. Den beregnede såkalte vindstrøm varierte rundt 40 m/s (målinger utført av Oceanor). 6.3 Miljøforholdene Relativ slepehast. varierte mellom 0,8 og 1,0 knop under begge forsøk. Sign. bølgehøyde var ca. 2,5m, mens sign. bølgeperiode var 5,6 sek. Denne kombinasjonen av bølgehøyde og bølgeperiode kan gi væskepartikler på toppen av en bølge en horisontalhast. på ca. 3 knop i bølgeretningen. Ettersom kursen på lenseslepet var sammenfallende med kursen på vindretningen kan en gå ut fra at bølgeretningen var 180º i forhold til lenseslepet, altså rettet inn mot lensestrålen. Partikkelhastigheten mot lenseveggen på bølgetoppen kan dermed ha vært rundt 4 knop (summen av slepehastighet og væskepartiklenes orbitalhastighet i horisontalplanet på bølgetopp). Under slike forhold må en vente betydelige tapsrater selv om slepehast. reduseres mot null. Under øvelsen var det for øvrig nødvendig å holde slepehast. opp mot 1 knop for at lensestrålen skulle være åpen. Trykket mot trålnettet kan ha vært større enn ønskelig. Mindre trykk ville gjort det letter å holde lensen åpen med lavere slepehastighet. 6.4 Oppsummering av resultater Værforholdene førte til tap av emulsjon fra lensen på opptil 40-45m³/t. Skimmerenheten hadde konstruksjonssvakheter i overløpsarrangementet som førte til stans i forsøkene ved lave pumperater. Det ble foretatt to utslipp på hhv. 40 og 60m³ emulsjon. Utslippene inneholdt til sammen 28,2m³ ren olje. Det ble pumpet totalt 0,7m³ emulsjon inn. Oljeinnholdet i opptatt emulsjon var 0,35m³. Ca. 28m³ ren olje gikk tapt under øvelsen. Hovedproblemene med skimmer/skimmerkonstruksjon synes å være:
Andre bemerkninger: Ettersom vannopptaket i skimmeren hele tiden var meget høyt, har det liten interesse å forsøke på en nærmere analyse av sammenheng mellom miljø og driftsparametre på den ene siden, og emulsjonsopptaket på den andre siden slik det har vært gjort etter tidligere tester.
7.1 Ekstrakt Saga/NOFO gjennomført oljevernøvelse 5/87, 1.-3. september –87 i Barentshavet. To separate utslipp og opptak av oljeemulsjon ble foretatt i en modifisert V-lense med 500m NOAS XF-11 som ledelense slept med relativ slepehast. ca. 0,5 – 1,0 knop av to båter. Utstyret for øvrig bestod av Transrec systemet og overløpsskimmer med pumpetype TR150. Det ble sluppet ut til sammen 52m³ olje, hvorav 25m³ gikk tapt. Maks. væskerate under opptak ble registrert til 330m³/t. Høyeste gjennomsnittlige emulsjonsrate over 15 min. sammenhengende var 126m³/t. Skimmeren tok opp relativt mye fritt vann sammenlignet med tidligere tester (uke 23/87), sannsynligvis pga. manglende mulighet for overløpsjustering under øvelsen. Været var brukbart, vindhastighet ca. 7-10m/s og sign. bølgehøyde 2,0-2,2m. Utslippstillatelsen fra SFT begrenset totalt utslipp under øvelsen til 100m³ olje fordelt på 2 separate utslipp. For nærmere detaljer i tillatelsen, henvises til operasjonsordren. 7.3 Miljøforholdene Miljømålinger ble foretatt av Oceanor vha. fast forankret bøye i testområdet. Uheldigvis ble bøyen på ordre satt ut slik at lenseslepet beveget seg utenfor mottakerområdet for signalene fra bøyen. Dataene bli imidlertid lagret i bøyen, og tabell 3 viser bølge- og vindforhold mellom kl. 0615 og 2135 på testdagen 21.09.87. Tabell 3: Bølge- og vinddata 2. september 1987:
7.4 Oppsummering av resultater 2 separate utslipp fra 90 og 150m³ emulsjon tillaget av NOFOs Oseberg råolje anskaffet uke 23/87. Testet overløps-skimmeren med pumpetype TR150 tilknyttet Transrec. Det var gunstige værforhold under øvelsen, vindhast. ca. 5-7m og sign. bølgehøyde 2,0-2,2m. Tabell 1 viser oppsummering av testresultatene. Høyeste gjennomsnittlige emulsjonsrate over 15 min. sammenhengende var 126m³. Tabell 1: Oppsummering av testresultater oppnådd under Saga/NOFOs oljevernøvelse uke 36/87 i Barentshavet – utslipp 1.
Maks. oppnådd væskerate var ca. 330m³/t., mens maks. emulsjonsrate var ca. 180m³/t. Høyeste gj.snittlige væskerate og em.rate over 15 min. sammenhengende var henholdsvis: 300 og 110m³/t., opptak test 1 og 287 og 126m³/t., opptak test 2. Det var relativt stort innhold av fritt vann i væskestrømmen, 67 og 57 vol-% under henholdsvis test 1 og 2. Det store vanninnholdet skyldtes sannsynligvis sprekker i oljeflaket forårsaket av bølger pga. brudd i fjærstålspilene som holder formen på belgen. Videre kan vekten av skimmerens ekstra rørramme med påfestet registreringsutstyr ha medført en neddykking av senterflottør, da får belgen mindre vertikal bevegelsesmulighet. Dette kan medføre at skimmeren får større overløpsdybde enn forutsatt. Totalt oljetap under øvelsen var relativt stort. Det ble sluppet ut til sammen 52m³ olje, tatt opp 27m³. Tapt var på 25m³,): 48%. Under øvelsen på feltet fremkom lavere tapstall, og feilen ble ikke oppdaget før ved kontrollmålinger og –beregninger foretatt etter øvelsen. Feilen skyldtes at datamaskinen ved beregning av fritt vannprosent ut fra registrert tetthet til opptatt væske, opererte med for høy sjøvannstetthet i forhold til virkelig verdi. Dette medførte beregning av for lavt fritt vanninnhold i opptatt væske, m.a.o. for høyt emulsjonsinnhold i opptatt væske. Etter utslipp av emulsjon ble det observert at bølgene løftet emulsjonen over lenseveggen i området nær skjøten mellom V-lensen og ledelensen. Tap fra undersiden var vanskelig å observere, da det var relativt mye bølger og vind. Emulsjonstapet (med 75% vanninnhold i emulsjonen i lensa) for test 1 og 2 er beregnet til henholdsvis 13,2 og 14,8m³/t.; sign. bølgehøyde 2,0-2,2m. Beregnet emulsjonstap (75% vanninnhold) under oljevernøvelse uke 25/86 med samme V-lense var 7,5m³/t. ved sign. bølgehøyde 1,2m, og 27,3m³/t. ved sign. bølgehøyde 2,3m. Viskositeten til emulsjonen i uke 25/86 og uke 36/87 var henholdsvis 500-600 cp og 3500-4000 cp. Sannsynligvis var det fordampning av lette fraksjoner i råoljen. Under øvelsen uke 23/87 ble dette tapet målt til ca. 5-7 vol-%. Øvelsen ble i grove trekk gjennomført i h.h.t. tidsplanen på feltet. Været var gunstig for test av oljevernutstyr, vindhast. omkring 5-7 m/s og sign. bølgehøyde 2,0-2,2m med periode på 5-6 sekunder. Innsamling av data, manuelle og automatisk registreringer, forløp uten problemer. Før opptak test 1, ble det oppdaget feil med en av blåsene som bærer og justerer høyden på overløpsbelgen. Feilen ble imidlertid utbedret, men en mistet muligheten for fjernstyrt overløpsjustering av denne blåsen under opptak test 1 under drift. For øvrig fungerte utstyret feilfritt.
8.1 Ekstrakt Agip, Elf og NOFO gjennomførte en oljevernøvelse med olje på vann 12.-16. sept. –88 (uke 37/88). To separate utslipp foretatt om hhv. 113 og 85m³ Gullfaks emulsjon. I test 1 ble 98% av oljen samlet opp, og Skimmer-virkningsgraden var høy, 0,95. Test 2 ble til stor del ødelagt. P.g.a. hydraulikkproblemer på opptaksfartøyet. Nesten 60% av olje ble mistet, slik at totalt tap under øvelsen ble 29% av utsluppet mengde. Under test 1 var skimmer kapasiteten i snitt 125m³/t. under en halv time, med laveste overløpsdybde på skimmeren. Bølgeforhold (sign.): Test 1 = 0,7m, Test 2 = 1,5m. Test 2 ble foretatt i mørke. SFTs utslippstillatelse ga adgang til utslipp av maks. 100m³ ren råolje fordelt på to separate utslipp. Videre skulle det være minst to sikringssystem bak testsystemet. Denne gang ble det benyttet et enkelt lensesystem som andre sikringssystem i tillegg til det første som også hadde opptaksfartøy. 8.3 Miljøforholdene Data for vind og bølger er summert i tabell 3 og hentet fra Oceanors toktrapport. Målingen ble avsluttet kl. 2030 (1830 GMT), slik at det finnes ikke data for hele test 2 (Opptak 2 og Backup 2). Dette er uheldig, da været "økte", og vi ser det som svært gunstig å kunne relatere alle opptak til et værvindu. Tabell 3: Bølge- og vindforhold under test 1 og 2 (delvis) under Agip/Elf/NOFO oljevernøvelse uke 37/88.
Test 2 varte til ca. 2300, men data mangler etter 2030. 1) Hs = Sign. bølgehøyde Ts = Bølgeperioden til Hs Hmax = maks. bølgehøyde Thmax = Bølgeperioden til Hmax Bølger, vind- og strømhastighet samt sjø- og lufttemp. er målt ved forskjellige tidspkt. Det er derfor vanskelig å sette opp en omforenet tabell for alle miljødata. Vanntemp. var meget stabil på 9,1ºC. Lufttemp. varierte lite og lå mellom 5 og 6ºC. Strømhast. varierte forholdsvis lite under selve testenes gang. Det var stabil strøm mot øst om ettermiddagen, og stabil nordlig strøm om kvelden. Vi vet at tidevannsstrømmen i dette området har en sterk øst/vest-komponent og en meget liten nord/syd-komponent. Den vest-sørvestlige vinden gjør at strømmen nesten ikke snur, men bare øker og minsker i styrke mot øst. Vindretningen dreide under testene fra vestlig til sydlig. Under stor del av ettermiddagen var det svak vind. Vindøkningen på kvelden har ikke gitt særlig utslag på bølgemålingene. Vi som var ute i lettbåt, samt der erfarne skipsbefalet, mente at bølgehøyden allerede kl. 20 – 2030 var ca. 1,5m sign. Dette stemmer også bedre med den økende, friske vinden (16m/s). Værvindu for test 1 settes til Hs = 0,7m og for test 2 til Hs = 1,5m (for backup 2 var den antagelig høyere). 8.4 Oppsummering av resultater Kommenterer til resultatene fra testene under Agip/Elf/NOFO øvelsen uke 37/88 er listet nedenfor.
GC-analyser av oljen etter øvelsen viste at oljeprøve tatt under test 3 hadde fordampet med inntil ca. 7 vol-%. Det er derfor grunn til å anta at det visuelt sett store tapet under øvelsen til stor del fordampet hurtig.
10.1 Ekstrakt NOFO, Hydro og PPCoN gjennomførte en omfattende oljevernøvelse 7.-9. juni (uke 23) 1988. Det ble foretatt 3 separate utslipp av emulsjon på hhv. 30m³ og 131m³ hver for de to siste testene. Det ble sluppet ut til sammen 165m³ ren olje, hvorav 29m³ gikk tapt. Maks. væskerate under opptak ble registrert til 348m³/t. Høyeste emulsjonsrate (15 min. middel) var 116m³/t. Værforholdene var gunstige med vindhast. 11-20m/s og sign. bølgehøyde 1,5-2,0m. NOFO, Hydro og PPCoN gjennomførte en OPV øvelse nær Frigg 7.-9. juni 1988. Med på testene deltok også SFT og BP med sitt utstyr. Det ble foretatt 3 separate utslipp. Test 1 (SFT) var på 30m³, og test 2 og 3 (NOFO) på 131m³ emulsjon hver. Ved test 3 ble oljeemulsjon påsprøytet et viskoelastisk pulver (Elastol) når den ble sluppet ut. Væskeopptak ble gjort med Framo NOFO Transrec systemet (test 2 og 3) og VAB 8-14 Foxtail skimmer (test 1). Testlensa bestod av NOFOs modifiserte V-lense tilknyttet 500m NOAS XF-11 lense. Værforholdene var gunstige under øvelsen. Vindhastigheten var 11-20m/s og sign. bølgehøyde ca. 1,5-2m. Det ble totalt sluppet ut 165m³ ren olje og tatt opp 136m³. Tapet var 29m³ olje; tapsprosent på 18%. Back-up systemene, 1-2 stk., var denne gangen my brukt og sørget for at det totale tapet ble holdt under 20%. Under øvelsen ble også BPs beredskapsanlegg på Ula feltet testet. Maks. oppnådd væskerate for test 2 og 3 var henholdsvis 348- og 289m³/t., og maks. emulsjonsrate for test 2 og 3 henholdsvis 149- og 152m³/t. Total væskerate (15 min. middel) for test 2 og 3 var henholdsvis 247- og 118m³/t. Emulsjonsraten (15 min. middel) for test 2 og 3 var henholdsvis 116- og 41m³/t. Testene var ikke lagt opp til å være rene kapasitetstester, en primært undersøkelse av fritt vannmengde, lensetap osv. Innhold av fritt vann i væskestrømmen var henholdsvis 57- og 63% for test 2 og 3. For hovedsystemet var oljetapet for henholdsvis test 1 (SFT), 2 og 3 på 37-, 32- og 52%. Under opptak test 2 var emulsjonen stabil med viskositet 700cp ved skjærhastighet 1 s-1 og temperatur ca. 10ºC. Ifølge utslippstillatelsen skal minst 2/3 av oljen fra hvert utslipp samles opp. Samlet for hovedsystem og back-up holder test 1 (SFT), 2 og 3 seg innenfor denne rammen. 10.2 Utslippstillatelsen Utslippstillatelsen fra SFT begrenser totalt utslipp til 200m³ avdampet råolje. 10.3 Miljøforholdene Miljømålinger ble foretatt av Oceanor ved hjelp av en fast forankret bøye (TOBIS værbøye) i testområdet og en drivende Oceanor bøye. Av utstyret i lab.container fungerte ikke slepeloggen tilfredsstillende. Vindhastigheten ble av ukjent årsak ikke lagret i maskinen, men data for vindretningen fungerte som ved tidligere oljevernøvelser. Vindhastighet er derimot manuelt notert hvert 3. min. under testene. Sjøtemp. testdagen var ca. 10ºC og lufttemp. 8,5-9,0ºC. Tabell 2 viser bølge- og vindforhold testdagen 8. juni. Flere data er gitt i "NOFO olje på vann øvelse", vedlegg 1.Tokt rapport fra Oceanor. Tabell 2: Bølge- og vinddata testdagen 8. juni 1988:
1) Fra Frigg, QP 2) Fra lab.kontainer, Gullbas. Midlere sign. bølgehøyde: Test 1: 1,0m, Test 2: 1,3m, Test 3: 1,8m 10.4 Oppsummering av resultater Tabell 4 viser en oppsummering av testresultatene oppnådd under øvelsen. Tabell 4: Oppsummering av testresultater fra oljevernøvelsen uke 23/88:
1). Bare for hovedsystemet. 2). For hovedsystem og back-up. For test 3 har "rester" fra tidligere forsøk bedret resultatet.
Værforholdene på feltet var gunstig for test av oljevernutstyr. Vindhastigheten økte fra 10m/s til 20m/s utpå kvelden. Sign. bølgehøyde for test 2 og 3 var hhv. 1,3 og 1,8m med periode på 5-6 sekunder. Bølgemålingene er fra Frigg QP og virker noe lave. De fleste "sjøfolk" mente at bølgehøyden (sign.) hadde vært godt over 2m under øvelsen. Den manuelle innsamlingen av data forløp uten problemer. Slepelogg og tetthetsmåler fungerte ikke tilfredsstillende, og vindhastigheten ble ikke lagret i maskinen. En av årsakene til at slepeloggen ikke fungerte, var et kabelbrudd. Innhold av fritt vann i væskestrømmen er av samme størrelsesorden (60%) som for testene ved oljevernøvelse 5/87 i Barentshavet (1). Gjennomsnittlig systemtap av emulsjon pr. time ligger for begge øvelsen i intervallet 10-15% (13-15m³/t.). Lensetapene var altså av samme størrelsesorden ved disse to øvelsene. Sign. bølgehøyde ved øvelsene 5/87 og uke 23/88 var henholdsvis 2-2,2m og 1,5-2,0m.
11.1 Ekstrakt Statoil, Amoco og NOFO gjennomførte en oljevernøvelse med olje på vann 19.-22. sept. –89 (uke 38/89). Det ble foretatt ett utslipp av emulsjon på 92m³. Opptaket ble delt i to deler. En prototype test av en ny "belteskimmer" (Armadillo) og opprenskning i lensesystemet etter testen. Armadilloen hadde lavere virkningsgrad enn forventet, ca. 0,3. Dette skyldes antagelig primært feil driftsretning og manglende hastighetsregulering på beltene samt slurende drivhjul. Det ble mistet mindre enn 10% av utsluppet olje, og systemvirkningsgrad var over 0,9. Værforholdene var gunstige med 2m dønning og lite vind. Beredskapsutstyret under opprenskningen virket godt med en skimmervirkningsgrad på 0,85. 11.2 Utslippstillatelsen SFTs utslippstillatelse ga adgang til utslipp av maks. 150m³ ren råolje fordelt på fire separate utslipp. Videre skulle det være minst to sikringssystem bak testsystemet. Denne gang ble det på feltet gitt aksept for bruk av bare et sikringssystem ved det mindre utslipp som ble gjennomført. 11.3 Miljøforholdene Under test 1 var det rolige vindforhold og stort sett dønning etter stormen dagen før testen. Hs var 2,0m. Data for vind og bølger under øvelsen er angitt i rapporten og er hentet fra Oceanors rapport. Under øvelsens første dag på feltet (ons. 20.09.) var det full storm og høy sjø. Vinden spaknet betraktelig natt til torsdag og videre utover dagen. Under selve test 1 var været nesten "for godt" for skikkelig uttesting av utstyret. Like før testen var vinden ca. 6m/S i middel og sign. bølgehøyde (Hs) på 2,1m med en perioden på 6,3 sek., hvilket tyder på at det var dønning. Som vanlig ble miljømålingene også denne gangen avsluttet før testene var avsluttet. Dette er generelt uheldig, men i og med at forholdene var forholdsvis stabile denne gangen kan bølgenes tendens anslås. Vi regner med at sign. bølgehøyde var gått ned til 2,0m under opptakene. Sjøvannstemp. var tilnærmet stabil under øvelsen og lå på 12,2ºC. I fig. 5 (s. 19) er vind- og bølgedata vist grafisk. Værvindu for test 1 settes til Hs = 2,0m (dønning). 11.4 Oppsummering av resultater Hovedresultatene under Statoil, Amoco, NOFO øvelsen uke 38/89 er summert opp i tabell 4. Resultatene i tabellen taler for seg selv, men noen kommentarer skal knyttes til dem:
Tabell 4: Oppsummering av testresultater oppnådd under NOFOs oljevernøvelse uke 38/89 ved Frigg feltet.
1). Basert på avtapningsprøver under ca. 1/3 av opptaket. 2). Under den 15. min.-periode med størst emulsjonsrate. 3). Under annen halvdel av opptaket var det meget lite emulsjon igjen i lensa. 4). Middelverdi som korresponderer med massebalansen (målinger mellom 72 og 78% i settlede avtapningsprøver). 5). En måling med 60% fritt vann "ødelegger" høyt gjennomsnitt (måleserie 20, 0, 60, 15, 0, 0, 14% fritt vann). Måleteknisk fungerte ikke feltlaboratoriet og NOFO-SKIM tilfredsstillende. Bistrømmen gjennom tetthetsmåleren varierte, slik at sikre målinger ikke ble registrert. Datamaskinen har typiske "alderssymptomer", men dette fikk ikke noen konsekvenser, da tetthetsmåleren ikke fungerte og de maskinelle dataene og beregningen ble "verdiløse". Pga. værforholdene ble det bare gjennomført ett utslipp av emulsjon. Opptaket ble delt i to deler; Armadillo test og "opprenskning" med standard beredskapsutstyr. Totalt sett var opptaket svært vellykket, og det ble tapt under 10% av utsluppet mengde. Det lave tapet skyldes primært godt vær, 2m dønning og svak vind, og emulsjon som "sitter" godt i lensen. Emulsjonen lå tross alt i over 5 timer på sjøen, hvilket viser at det var flinke folk til å slepe lenser. Størst andel i tapet "skyldes" antagelig PETRECO, da lettbåten med tykkelsemåling og videofilming av misstak ble hengende over lensen og til slutt havnet på innsiden av den! Testen av Armadillo skimmeren var teknisk vellykket, men selve skimmeren bærer tydelig preg av at den ikke er fullskalatestet tidligere og har en rekke "barnesykdommer". Primært ser det ut som driftsretning og hastighetsreguleringen av beltene er de svakeste punktene. Det var forbausende lav skimmer-effektivitet, ca. 30%, sett i forhold til at det er en adhesjons-skimmer. Den lav virkningsgraden skyldes antagelig altfor høy hastighet på beltene, slik at vann trekkes med beltene opp (det får ikke tid å renne av). Driftsretningen av beltene medfører også at oljen skyves fra beltene og skimmerhodet, slik at fritt vann dannes like rundt oppsamlingsområdet. Et par desimeter fra beltene var det godt om emulsjon (15-25cm tykkelse). Skimmeren bør fullskalatestes i tank før neste feltforsøk.
12.1 Ekstrakt Saga, NOFO gjennomførte oljevernøvelse 5/87 1.-3. september 1987 i Barentshavet. To separate utslipp og opptak av oljeemulsjon ble foretatt i en modifisert V-lense med 500m NOAS XF-11 som ledelense slept med relativ slepehast. ca. 0,5-1,0 knop av to båter. Utstyret for øvrig bestod av Transrec systemet og overløpsskimmer med pumpetype TR 150. Det ble sluppet ut til sammen 52m³ olje, hvorav 25m³ gikk tapt. Maks. væskerate under opptak ble registrert til 330m³/t. Høyeste gjennomsnittlige emulsjonsrate over 15 min. sammenhengende var 126m³/t. Skimmeren tok opp relativt mye fritt vann sammenlignet med tidligere tester (uke 23/87), sannsynligvis pga. manglende mulighet for overløpsjustering under øvelsen. Været var brukbart, vindhastighet ca. 7-10m/s og sign. bølgehøyde 2,0-2,2m. 12.2 Utslippstillatelsen Utslippstillatelsen fra SFT begrenset totalt utslipp under øvelsen til 100m³ olje fordelt på 2 separate utslipp. 12.3 Miljøforholdene Miljømålinger ble foretatt av Oceanor v.h.a. fast forankret bøye i testområdet. Uheldigvis ble bøyen på ordre satt ut slik at lenseslepet beveget seg utenfor mottakerområdet for signalene fra bøyen. Dataene ble imidlertid lagret i bøyen, og tabell 3 viser bølge- og vindforhold mellom kl. 0615 og 2135 på testdagen 22.09.87. Tabell 3: Bølge- og vinddata 2. september 1987:
Flere data er gitt i vedlegg 1 ("Reise-/datarapport miljømålinger ved oljevernøvelse 5/87", Oceanor, 7.9.1987). 12.4 Oppsummering av resultater Tabell 4 viser en oppsummering av testresultatene oppnådd under Saga/NOFOs oljevernøvelse uke 36/87 i Barentshavet. Tabell 4: Oppsummering av testresultater oppnådd under Saga/NOFOs oljevernøvelse uke 36/87 i Barentshavet:
1) Opptak 3 representerer tømming av lensa på slutten av opptak test 2. Øvelsen ble i grove trekk gjennomført i h.h.t. tidsplanen på feltet. Været var gunstig for test av oljevernutstyr, vindhast. omkring 5-7m/s og sign. bølgehøyde 2,0-2,2m med periode på 5-6 sek. Innsamling av data, manuelle og automatiske registreringer, forløp uten noen problemer. Før opptak test 1 ble det oppdaget feil med en av blåsene som bærer og justerer høyden på overløpsbelgen. Feilen ble imidlertid utbedret, men en mistet muligheten for fjernstyrt overløpsjustering av denne blåsen under opptak test 1 under drift. For øvrig fungert utstyret feilfritt. Test 1 Det var planlagt utslipp av 150m³ emulsjon under test 1, men utslippet ble stanset ved 90m³. V-lensen var da fylt opp fram til skjøten med NOAS XF-11 ledelensen, og det oppstod tap av emulsjon ved at bølgene løftet emulsjonen over lensen i skjøten. Under opptak test 1 ble det oppnådd maks. væskerate på va. 330m³/t. Høyeste gjennomsnittlige emulsjonsrate over 15 minutter sammenhengende er registrert til ca. 110m³/t., total væskerate i samme tidsrom var da ca. 300m³/t. Det var ca. 67 vol-% fritt vann i opptatt væske. Dette kan ha sammenheng med feilen som oppstod med skimmeren, og som førte til at overløpshøyden for èn av de seks flytelegemene som bærer belgen ikke kunne fjernstyres under drift. Flytelegemet var erstattet med en blåse som hadde festepunkt i kun en ende, og derfor sannsynligvis kom for høyt og hadde liten effekt. Imidlertid ble det tatt opp bare 48m³ emulsjon av de totalt 90m³ utsluppet. Omregnet i olje ble det tatt opp 11m³ av 22m³ utsluppet,): ca. 50% tap. Totalt opptatt væske var 149m³. En del av det registrerte tapet befant seg fremdeles i lensa, anslagsvis 5-10m³ emulsjon. Test 2 Utslippet bestod av opptatt fritt vann og emulsjon fra test 1, samt resterende testemulsjon om bord i Normand Jarl. Utslippet ble målt til 150m³ emulsjon med målt og beregnet gjennomsnittlig vannprosent på 80 vol-%. Slepehastigheten var noe høyere under test 2, slik at emulsjonen fylte lensen frem til skjøten mellom V-lensen og ledelensen. Det ble oppnådd maks. væskerate på 289m³/t. Høyeste gjennomsnittlige emulsjonsrate over 15 minutter sammenhengende er registrert til ca. 126m³/t., total væskerate i samme tidsrom var da ca. 287m³. Det var fremdeles relativt stort opptak av fritt vann; ca. 57 vol-%. Feilen med flytelegemet var nå reparert, men i tillegg viste det seg at 4 av de 6 fjærstålspilene som holder formen på overløpsbelgen var brukket ved avslutning av opptak test 2. Bruddene førte til forskyvning av stålspilene, og dermed ble overløpskanten presset inn mot sentrum og ned. Dette førte til større overløp, og var sannsynligvis hovedårsaken til den høye fritt vannprosenten. Bruddet i stålspilen skyldes, ifølge produsenten, manglende etterbehandling av gjenget parti. Opplysninger fra produsenten tyder på at 2 av de 6 stålspilene var brukket under test 1. Det ble tatt opp 73m³ emulsjon av 150m³ utsluppet. Omregnet i olje ble det tatt opp 16m³ av 30m³ utsluppet. Noe av tapet kan skyldes at det ble foretatt emulsjonstykkelsesmålinger i lensen ved varierende slepehastighet. Testen pågikk i ca. 20 minutter, og slepehastigheten var opp i 1,5 knop. Videre ble det observert visuelt at bølgene løftet emulsjonen over lenseveggen. Generelt test 1 og 2 Tap fra undersiden av lensen var vanskelig å observere, da det var relativt mye bølger og vind. Det er også sannsynlig at noe av taper skyldes fordampning av lette fraksjoner i råoljen, slik som under øvelsen uk 23/87. Da ble fordampningen analysert og tall-festet til 5-7 vol-%. Under oljevernøvelsen uke 25/86, hvor samme V-lense ble benyttet, foretok NOFO 2 utslipp av emulsjon. Under første utslipp var emulsjonstapet (75 vol-% vann i emulsjonen) 7,5m³/t., sign. bølgehøyde ca. 1,2m. Ved andre utslipp var emulsjonstapet 27,3m³/t., sign. bølgehøyde ca. 2,3m. Emulsjonens viskositet var bare 500-600 cp. Været og registrert oljetap under øvelsen uke 36/87 i Barentshavet sammenlignet med forholdene under utslipp 2 i uke 23/86 kan tyde på at denne V-lensen ikke holder så godt på emulsjonen når sign. bølgehøyde overstiger ca. 2,0m. Under øvelsen ble rapporteringen basert på automatisk fritt vannprosent målinger og opptatt emulsjonsberegning. Automatisk målt fritt vannprosent og manuelt målt fritt vannprosent ved settlingsprøver samsvarte under øvelsen, men lavere avvikende tetthet på sjøvannet i området i forhold til innlagt tetthet i programvaren i datamaskinen resulterte i beregning av for lav fritt vannprosent i opptatt væske, og dermed for store volum opptatt emulsjon. Avviket ble ikke oppdaget før kontrollmålinger etter øvelsen, og medførte rapportering av for lave oljetapstall for test 1 og 2 under øvelsen.
13.1 Sammendrag 13.2 Værforhold 13.3 Massebalanse 13.4 Systemdata 13.5 Konklusjon
14.1 Sammendrag Det ble gjennomført et utslipp av 134m³ råoljeemulsjon, tilsvarende 39m³ ren olje, for test at Armadillo båndskimmer. Tapet av olje ble 11m³, tilsvarende 28% av utsluppet mengde (ca. 10% av tillatt utslipp). Virkningsgraden var 0,6 for skimmeren og 0,7 for systemet, mens lensetapet var 2m³ olje / 8m³ emulsjon pr. time. Uhell ved lastingen, brekkasje på innvendig lasteledning, medførte at det bare ble tatt med råoljeemulsjon til øvingsfeltet for et utslipp à 134m³. I tillegg ble det laget 100m³ fyringsoljeemulsjon. Brekkasje på testlensene, Ro-Boom og ROFI, under utsetting og manøvrering før selve utslippene, medførte at disse ikke ble testet. En reservelense ble satt ut i back-up systemet, og testen av Armadillo båndskimmer ble gjennomført om kvelden 12. juni. De ble sluppet ut 134m³ emulsjon i denne testen, tilsvarende 39m³ olje. Av dette ble 28m³ samlet opp. Skimmeren hadde lavere virkningsgrad enn forventet, dvs. samlet opp mer fritt vann enn hva "som er vanlig" for adhesjonsskimmere. Virkningsgraden ble 0,6 (uoverens-stemmelse mellom vanninnholdsanalysene i felt og på lab. gjør at verdien kan være høyere). Lensetapet under de seks timene oljen var på vannet var lavt, bare 2m³ olje / 8m³ emulsjon pr. time. Totalt ble det mistet 11m³ olje, som tilsvarer 28% av utsluppet mengde, dvs. en systemvirkningsgrad på 0,7. Bølgehøyden (sign.) var synkende under testen, fra 2,0m til 1,8m. 14.2 Værforhold Her er en tabellarisk sammenstilling gitt over de viktigste dataene ons. 12. juni –91. Sign. bølgehøyde var fallende fra 2m til 1,8m under utslipp og opptak. Tabell 1.1.: Oversikt over viktigere miljøparameter under øvelsesdagen målt av Oceanor.
*) Norsk tid, 1991.06.12. 14.3 Massebalanse Pga. at kontrollmålingene til dels har gitt ulikt resultat enn målingene om bord, er vanninnholdet målt 2-3 ganger på prøver både fra lastet, utsluppet og lagret emulsjon på tankene. Balanse – regnet som ren olje
Utslipp – "Normand Mjolne": 39m³
Tapet på 28% er høyere enn forventet, særlig ut fra de preliminære resultatene på 12-15%. Omregnet i lensetap, snaut 5m³ emulsjon pr. time, er imidlertid resultatet rimelig, og selv godt med en sign. bølgehøyde på 1,8-2,0m. Testen var utprøving av skimmer og lensene ble etter hvert slept unormalt fort, trinnvis opp til 1 knop, for å øke oljelagstykkelsen gjennom øket vannpress mot lenseveggen (men med påfølgende høyere tap). 14.4 Systemdata Systemdata – hovedopptaket
Systemdata – hele utslippet
Lensetapet må karakteriseres som lavt. Under tilsvarende værforhold under andre øvelser har lensetapet gjennomsnittlig vært ca. 15% pr. time av utsluppet mengde. 14.5 Konklusjon Se sammendrag (14.1).
15.1 Sammendrag Oljevernøvelse 05/90 ble gjennomført i tidsrommet 25. – 27. september 1990 i regi av NOFO med BP, Conoco og Saga som deltagende operatørselskaper. Utslipp og opptak av olje ble foretatt ved Ula feltet i Nordsjøen, med utslippsområde N57º00’- E03º00’, radius 5 n.m. Værforholdene var gunstige under øvelsen. Formålet med øvelsen var å trene selskapenes skadestedsledere og besetningene på de deltagende enheter i oljevernaksjon under mest mulig realistiske forhold, herunder øve i samband med beredskapsorganisasjonen på land. Under øvelsen ble det også lagt inn test av og forsøk med nyutviklet utstyr. NOFOs utslippstillatelse omfattet inntil 430m³ emulsjon, tilsvarende 120m³ ren olje. I tillegg var det planlagt utslipp av 5m³ Oseberg råolje. Utslipp og opptak ble gjennomført i løpet av dagen 26. september, i h.h.t. NOFOs operasjonsordre, og innenfor den fastsatte tidsramme. Følgende enheter var involvert i utslipp og opptak:
I tillegg deltok slepefartøyer, en rekke overvåkningsfly og et fly med flydispergeringsutstyr. Under siste del av øvelsen, som foregikk i mørke, deltok også et helikopter med FLIR for videoopptak av oljeflak på havet. Lab.kontainer med måleutstyr og instrumenter var plassert om bord i Far Turbot, som var det primære opptaksfartøyet, og hovedtyngden av målinger og analyser av opptak ble også foretatt om bord i Far Turbot. 15.2 Utslipp I h.h.t. NOFOs operasjonsordre skulle det foretas i alt 7 utslipp mellom kl. 1100 og kl. 2000 den 26. september. Utslippsmengder:
*Ikke benyttet Utslipp nr. 2 (5m³ Oseberg råolje) er ikke medregnet i mengdeberegningen p.g.a. at dette ble dispergert fra fly. Total opptak av medbragt oljemengde i prosenter: 73,8 x 100 = 66% (111,8). 15.5 Systemdata 15.6 Konklusjon Kontrollmålinger v/Petreco før øvelsen viser at det på måledagen 14.09.90 var følgende mengder på tankene:
Tilsvarende kontrollmålinger v/Petreco etter øvelsen viser at det på måledagen 15.10.90 var følgende mengder på tankene:
Tap under øvelsen ifølge Petrecos målinger: 179m³ - 147m³ = 32m³ Tap under øvelsen ifølge observasjoner, se rapportens side 18, 39m³. Overensstemmelsen mellom observasjoner og kontrollmålinger synes å være rimelig bra.
I tillegg deltok slepefartøyer og videre et observasjonsfly fra Fjellanger Widerøe. Laboratoriekontainer med måleutstyr og instrumenter var plassert om bord på Active Girl, og hovedtyngden av målinger og analyser av opptak ble foretatt der. 16.2 Værforhold I h.h.t. NOFOs operasjonsordre for øvelsen skulle det første utslippet bestå av 20m³ ren Gullfaksolje. Dette utslippet ble først utsatt og deretter kansellert pga. ugunstige værforhold. Det ble senere foretatt to utslipp av emulsjon. 16.3 Værforholdene (7.1) Ifølge rapport fra Oceanor var maks. bølgehøyde gjennom hele opptaksperioden mellom 4,5m og 4,0m. Det ble observert at dette førte til at en del emulsjon i perioder slapp ut på oversiden av lensen ved Active Girl. Det er mulig at noe lignende kan ha skjedd ved 2. og 3. lense. 16.4 Massebalanse Utslipp nr. 1
Utslipp nr. 2
16.5 Systemdata
Av kontrollmålinger i Strandvik ved Petreco fremgår at det nå er lagret totalt 177m³ olje på tankanlegget. De rester som var igjen på opptaksfartøyene ved rengjøring utgjør til sammen 1,0m³ olje, slik at sum olje på lager og tankrester ved rengjøring blir 177m³ + 1m³ = 178m³ olje. Fra Petrecos rapport fremgår det videre at det før øvelsen var lagret 203m³ olje på anlegget. Tapet blir ca 203m³ - 178m³ = 25m³ olje. Av dette er 2,8m³ olje tapt under separasjon, se 4.2.4, slik at nettotapet blir 25,0 – 2,8 = 22,2m³. Petrecos analyse av tankinnhold i tank nr. 2 i Strandvik etter øvelsen viser at vanninnholdet pr. 0,5m endres sterkt, maks. fra 70% til 80%, og det kan derfor antas at målinger i tettere avstand ville ha gitt som resultat en større andel av ren olje i denne tanken. 16.6 Konklusjon Under øvelsen ble det totalt tatt opp 57% av utsluppet olje. Dette resultatet antas å være dårligere enn forventet. De sannsynlige hovedårsakene til at ikke bedre resultater ble oppnådd antas å være:
17.1 Sammendrag Oljevernøvelse 23/92 ble gjennomført i tidsrommet 3. til 4. juni 1992 i regi av NOFO og med Elf, Mobil og Shell som deltagende operatørselskap. Utslipp og opptak av oljeemulsjon ble foretatt ved Frigg i Nordsjøen innenfor et område med radius ca. 5 n.m. i posisjon N50º59’ – Ø02º27’. Været under øvelsen var godt med vind fra sør. Bølgehøyden og vindstyrken holdt seg på et stabilt nivå som ikke innvirket på gjennomføring av øvelsen. Formålet med øvelsen var å trene selskapenes skadestedsledere og besetningene på de deltagende enheter i oljevernaksjon under mest mulig realistiske forhold. Dette innebar også øvelse i samband med beredskapsorganisasjonen på land. Øvelsen skulle også omfatte prøving av og forsøk med nyutviklet utstyr. NOFOs utslippstillatelse omfattet inntil 60m³ ren olje tilsvarende 250m³ emulsjon. Mobilisering før øvelsen gikk som planlagt, og fartøyene forlot Stavanger om ettermiddagen tirsdag 2. juni med kurs for øvelsesområdet. Det var opprinnelig planlagt tre utslipp/opptak. Av tekniske årsaker, som er behandlet senere i rapporten, ble ett utslipp sløyfet. Øvelsen omfattet dermed ett utslipp/opptak om ettermiddagen 3. juni og ett utslipp/opptak natten til 4. juni. 17.2 Værforhold Værforholdene var generelt gode under øvelsen og skapte ikke problemer for gjennomføringen. Miljødata-målinger av bølgehøyde, vindstyrke og strømstyrke ble foretatt kontinuerlig fra målebøye forankret i øvelsesområdet. Resultatene av disse fremgår i rapport fra Oceanor. Sammendrag av værforhold under utslipp og opptakene er tatt med under hvert utslipp/opptak. Værforhold under opptak:
17.3 Massebalanse NOFOs operasjonsplan for øvelsen omfattet følgende mengder og tidspunkter for utslipp av emulsjon:
Analyse av prøver tatt av emulsjonen ved inntaket i bunnen av babord tank om bord på Normand Mjolne umiddelbart før avgang GMC/Stavanger, ga et vanninnhold i emulsjonen på ca. 30% og 35% fritt vann. Ved lasting fra tankanlegget på Skarholmen var vanninnholdet 74% i emulsjonen. Under turen ut til øvelsesfeltet og på feltet ble det forsøkt å sirkulere emulsjonen på tanken, og foretatt en rekke analyser, uten at det lyktes å bringe vanninnholdet i emulsjonen opp på ønsket nivå. Problemene med emulsjonen er utførlig behandlet i vedlegg B. Pga. dette problemet og usikkerhet hvorvidt utslippstillatelsen kunne overholdes samt reparasjon av en sprukket sveis i stag som forbinder oppdriftskjeglen til Transrec skimmerhode, ble operasjonsplanen endret av NOFO til å omfatte følgende mengder og tidspunkter for utslipp:
Tidsrommet frem til første utslipp ble også benyttet til øvelse i formasjonskjøring av lensesystemene. Følgende modifiserte plan for tester og øvelsesmomenter ble dermed fastlagt: Utslipp 1 Test av Roulunds prototyp lense. Ca. 50m³ emulsjon i et kontinuerlig utslipp med en rate 200m³ pr. time. Opptak av utslippet igangsettes umiddelbart etter at utslippet er foretatt. Utslippet vil foregå gjennom pumpeslange via skimmerhode og direkte inn i lensens oppsamlingsområde. Det vil bli foretatt både over- og undervannsvideo opptak. I samme utslipp ville en også foreta en utprøving av Transrec instrumentpakke. Instrumenteringen er et system som optimaliserer og regulerer flere viktige funksjoner i optaksprosessen. Utslipp 2 Utslipp i nattemørke av 50m³ emulsjon i et kontinuerlig utslipp med rate 200m³ pr. time. Utslippet vil bli foretatt ca. 1.000m foran oppsamlingssystemene. Utslippet vil bli overvåket med et IR-kamera installert i helikopter og med billedoverføring til oppsamlingsfartøyet. Opptaket pumpes gjennom en olje/vann separator om bord på Viking Fighter. 17.4 Systemdata Utslipp og opptak nr. 1
Resultater Resultatene fra analyser og målinger fra opptak av utslipp 1 er nedenfor vist i tabellform sammen med beregnet opptaksprosent. Observasjoner og detaljerte analyser fra opptaket fremgår i kapittel 6.1.3.
Resultat:
17.5 Konklusjon Resultatene fra analyser og målinger fra opptak av utslipp 2 er vist nedenfor i tabellform sammen med beregnet opptaksprosent.
Resultat:
Vurdering av utslippene Utslipp 1 – 50m³ væske 22,8m³ ren olje Utslipp 2 – 50m³ væske 15,0m³ ren olje 37,8m³ ren olje - Med utgangspunkt i PolluRecs kontrollmåling på tankanlegget etter øvelsen som ga et samlet øvelsestap på 40m³ ± 5% ren olje, er det uforståelig at det ikke er tatt opp noe av de ca. 38m³ ren olje som utgjør samlet beregnet utslipp. Dette virker usannsynlig når observatører/del-tagere om bord på Normand Mjolne kunne ved selvsyn konstatere store opptak, spesielt under opptak 1 som foregikk i dagslys. Det ble også rapportert minimal lekkasje fra lensen (mob-båt/overvåkingsfly) og Smaragd rapporterte også om opptak. Vurdering av opptakene OPPTAK ØVELSE 23/92
Differansen mellom totalt opptatt væskevolum og fritt vann er lik opptatt emulsjonsvolum. Totalt opptak emulsjon (323,6-277,2) = 46,4m³ Emulsjonens vanninnhold ved et tap på 40m³ under øvelsen. Vanninnhold – emulsjon (1-40/46,4) x 100 = 14% En emulsjon med et vanninnhold på 14% betrakter vi som urimelig lavt. Dette samsvarer verken med PETCONs analyser av emulsjonens vanninnnhold under/etter øvelsen eller PolluRecs analyser av emulsjonen på tank 1 på Skarholmen etter øvelsen.
18.2 Værforhold Værforholdene var særdeles gode under øvelsen. Miljødatamålinger av bølgehøyde, vindstyrke og strømstyrke ble foretatt kontinuerlig fra målebøye forankret i øvelsesområdet. Resultatene fra disse fremgår i rapport fra Oceanor. Sammendrag av værforhold under utslipp og opptakene er tatt med under hvert utslipp/opptak. PETCONs representanter observerte at slepehastigheten til tider oversteg 1,0 knop. Vi mener at dette kan tilskrives lave verdier for miljølaster som vind, bølger og strøm som normalt vil påføre lensen en strekkbelastning som vil bidra til å gi lensesystemet riktig form. Værforhold under opptak 1
Værforhold under opptak 2
18.3 Massebalanse Resultatene fra analyser og målinger fra opptak av utslipp 1 er nedenfor vist i tabellform med beregnet opptaksprosent. Typen skimmer som Smaragd (SFT) operererte har vist seg å være spesielt effektiv ved opptak av rester i lensen og ble derfor benytter til å "rengjøre" Gullbas sin lense. OPPTAK AV UTSLIPP 1 - SAMMENDRAG
Resultat:
Resultatene fra analyser og målinger fra opptak og utslipp 2 er nedenfor vist i tabellform sammen med beregnet opptaksprosent. Av operasjonelle hensyn i forbindelse med rengjøring av tanker, tok Smaragd også opp oljen i Active Girl sin lense. OPPTAK AV UTSLIPP 2 - SAMMENDRAG
Resultat:
8.3.1 Systemdata (Aerostat) – miniluftskip NOFO har anskaffet en "Tethered Aerostat", en forankret ballong eller aerostat. Denne er utstyrt med kamerasystemer for dag/natt forhold. Systemet skal brukes for observasjoner i forbindelse med øvelser og aksjoner. Aerostaten opereres fra et oljevernfartøy. Systemet er forventet å gi oversikt over et oljeflaks utstrekning og beliggenhet i forhold til oppsamlings-systemene også når dagslys ikke er tilstede i særlig grad. Systemet består av følgende: A Bakkestasjon plassert på fartøy med vinsj og håndteringsutstyr for oppsetting, inntak og forankring av aerostat. B Forankringskabel fra bakkestasjon til med tilførsel av strøm samt utstyr for mottak av signaler fra kamerautstyr. C Bæreramme for nyttelast. D Montert i hus, parallelt er to stk. kameraer. Ett er standard VHS, video. Det andre er et lavlyskamera (kamer med lysforsterker). E Motorisert brakett (sving/tilt) for kamerakontroll. F Heliumfylt aerostat (400m³). G Kontroll og styringsenhet. Denne består av styringsenhet for kamerakontroll (valg og kjøring av kamera/brakett) samt skjerm for presentasjon av bilde. Aerostaten har følgende data:
Operasjon av aerostaten med kamerautstyr synliggjorde følgende punkter som trenger forbedringer og modifikasjoner:
Ro-Boom 3500 lense Forut for øvelsen hadde NOFO anskaffet Ro-Boom 3500 (modell Atlantic) lenser. Denne lensetypen skal heretter være en standard NOFO lense, og samtlige NOFO fartøyer var under øvelsen utstyr med denne lensen. Lensesystemet består av følgende hovedkomponenter:
Flytelensen er laget av oljebestandig gummi. Lensen er utstyr med oppblåsbare flytelegemer, som når de er oppblåst har en oppdrift på ca. 800 kg/m. I tillegg til lensens fribord er det plassert en 100 mm høy finne på toppen av lensen, som minsker muligheten for overskylling. Lensens totale fribord er ca. 1,30m, og totalhøyden for lensen i oppblåst tilstand er 2,80m. Flytelegemene er hver 6m lange, og avstanden mellom dem er 1m. Hvert flytelegeme har separat luftventil, slik at i tilfelle en punktering vil kun ett flytelegeme tape sin oppdrift. Da lensens totale oppdrift langt overstiger tapet av oppdriften i et flytelegeme, vil dette ikke påvirke lensens funksjonsevne. NOFO – miljølab (Framo) Målesystemet NOFO miljølab. (utviklet av Framo/NOFO) ble forut for øvelsen omarbeidet med hensyn på relevante signaler/opplysninger for kontinuerlig registrering av akkumulert opptak/utslipp og operasjonelle informasjoner som lensestrekk og pumperate. Registrering av akkumulert volum ble endret fra å representere et gjennomsnitt av registeringer av volumstrøm hvert sekund over en periode på 10 sekund til å omfatte kontinuerlig akkumulering av registrert måleveri hver sekund. I forbindelse med dette ble også selve beregningen av forholdet mellom olje og vann korrigert. Målesystemet registrerte følgende hovedparametre:
Nedlinking fra helikopter Det ble noe tid etter at helikopteret ankom området før bilde ble mottatt om bord i fartøyene. Årsaken til dette lå i kabelføringene fra helikopterets utvendige antenne til senderenheten. Problemet vil bli løst ved at slik kabling inngår i den endelige utstyrspakken. Radiosettet som var lånt av Helikopter Service fungerte ikke. Inntil alternativ kommunika-sjonsløsning var etablert medførte dette en vesentlig reduksjon i utnyttelsen av systemet. Det anbefales at mobiliseringsbasene anskaffer egnede radiosett som dekker helikopteroperatørens trafikk-kanal. I forkant av link-operasjonen var det avklart med pilot om flyvningsmønster. Dette gjorde orientering av mottatt bilde enklere enn tidligere. I en beredskapsavtale med helikopter-operatøren bør opplæring inngå hvor slik elementer prioriteres. 18.4 Konklusjon NOFOs operasjonsplan for øvelsen omfattet følgende mengder og tidspunkter for utslipp av emulsjon:
Testutslippet av 2m³ emulsjon for verifisering av drivretning ble sløyfet grunnet svært lave registrerte verdier for strøm og vind. Tidsrommet frem til første utslipp ble benyttet til øvelse i formasjonskjøring av lense-systemene og utprøving av hjelpemidler for effektiv ledelse av fartøyene. Forut for øvelsene hadde NOFO gått til anskaffelse av et "mini" luftskip med ekstra lysfølsomt video kamera for overføring av bilder til kommandofartøyet. Så vidt vi kunne bedømme under øvelsen og oppsummering av erfaringer ved debrief etter øvelsen, innfridde dette nye hjelpemiddelet både med hensyn til bildekvalitet, forbedret oversikt over oljevern-fartøyenes posisjon, operasjon av utstyret og lokalisering av utsluppet olje.
19.1 Sammendrag Oljevernøvelse 02/94 ble gjennomført i tidsrommet 7. til 9. juni 1994 i regi av NOFO og med BP og Esso som deltagende operatørselskap. Utslipp og opptak av oljeemulsjon ble foretatt ved Frigg feltet i Nordsjøen innenfor et område med radius 5 n.m. med senter N50º59’ – Ø02º27’. Det var under øvelsen skyet oppholdsvær. Vinden spaknet fra vestlig frisk bris og lå stabilt innenfor definisjonen av vestlig laber bris (5,5-7,9 m/s) mens fartøyene befant seg i øvelses-området. Bølgehøyden holdt seg stabilt på 1,8-2,2m signifikant. Formålet med øvelsen var å trene selskapenes skadestedsledere og besetningene på de deltagende enheter i oljevernaksjon og opptak av olje under mest mulig realistiske forhold. Dette innebar også øvelse i samband med beredskapsorganisasjonen på land. Øvelsen skulle også omfatte prøving av og forsøk med nyutviklet utstyr og opptak av olje i mørke. NOFOs utslippstillatelse omfattet inntil 120m³ ren olje som skulle fordeles på utslipp av 2 x 20m³ ren olje i forbindelse med utprøving av dispergeringsvæske og utslipp av totalt ca. 170m³ emulsjon under selve oljevernøvelsen. Utprøving av dispergeringsmiddelet var et eget forsøksprosjekt i regi av SINTEF i forkant av oljevernøvelsen og er ikke omfattet av denne rapporten. Mobilisering før øvelsen gikk som planlagt, og fartøyene (med unntak av Far Turbot) forlot Bergen etter midnatt natt til 8. juni med kurs for øvelsesområdet. Øvelsesledelsen besluttet at Far Turbot skulle benytte natten ved kai til å optimalisere innblandingen av vann i utslipps-emulsjonen. Ved å øke seilingshastigheten ankom Far Turbot øvelsesområdet i samsvar med tidsplanen for gjennomføring av øvelsen. Øvelsen omfattet et utslipp/opptak om ettermiddagen 8. juni og ett utslipp/opptak i mørket natten til 9. juni. Vinden avtok gradvis fra frisk bris dagen før ankomst øvelsesområdet og stabiliserte seg på nivå med vestlig laber bris under utslippene. Bølgehøyden holdt seg stabil på 1,8-2,2m signifikant for hele perioden fartøyene befant seg i øvelsesområdet. Dette må karakteriseres som gode værforhold. Miljødata-målinger av bølgehøyde, vindstyrke og strømstyrke ble foretatt kontinuerlig fra målebøye forankret i øvelsesområdet. Resultatene av disse fremgår i rapport fra Oceanor. Sammendrag av værforhold under utslipp og opptakene er tatt med under hvert utslipp/opptak. NOFOs operasjonsplan for øvelsen omfattet følgende mengder og tidspunkter for utslipp av emulsjon:
Tidsrommet frem til utslippene ble benyttet til øvelse i formasjonskjøring av lensesystemene og utprøving av hjelpemidler for effektiv ledelse av fartøyene. Resultatene fra analysene og målinger fra opptak av utslipp 2 er nedenfor vist i tabellform sammen med beregnet opptaksprosent). OPPTAK AV UTSLIPP 2 - SAMMENDRAG
Resultat:
Far Spirit – utslipps-/opptaksfartøy med viktigste utstyr:
Gullbas – opptaksfartøy med viktigste utstyr:
K/V Nordsjøbas – Kystvaktfartøy med viktigste utstyr:
Smaragd – SFT fartøy med viktigste utstyr:
I tillegg deltok tre slepefartøy for manøvrering av lenser, et overvåkingsfly og et helikopter med FLIR (Forward Looking Infra Red) kamera. PETCON A/S hadde under øvelsen tre deltagere om bord i Viking Fighter til å utføre analyser, målinger datainnsamling i lab.kontaineren og generell observasjon, en observatør om bord på Far Spirit og en observatør på K/V Nordsjøbas for verifikasjon av opptaksmengder. 20.2 Værforhold Ved ankomst øvelsesområdet var det vestlig laber bris med 1,4m bølgehøyde. Under selve øvelsen var det stabilt vær med god sikt, svak vestlig vind (1,6-3,3m/s) og bølgehøyde på 0,9-1,1m (sign.). Miljødata-målinger av bølgehøyde, vindstyrke og strømstyrke under øvelsen fremgår av en egen rapport fra Oceanor. Oceanors rapport er inkludert i Statoils øvelsesrapport. Sammendrag og værforhold under utslipp og opptakene er tatt med under hvert utslipp/opptak. 20.3 Massebalanse NOFOs operasjonsplan for øvelsen omfattet følgende mengder og tidspunkter for utslipp av emulsjon:
20.4 Systemdata Sammendrag av resultater – lastet før øvelsen: Tabellen nedenfor viser volum lastet til Far Spirit 15. august fra tank 3 på Skarholmen, Askøy. Beholdningen av ren olje om bord i Far Spirit før start av utslipp 3 & 4 reduseres med ca. 1,5m³ ved sammenligning mellom målinger utført knyttet til utslipp 3 & 4 og losset volum etter øvelsen. Reduksjonen av beholdningen av ren olje om bord i Far Spirit med ca. 1,5m³ fremkommer som følge av følgende "hendelser" forut for første utslipp:
Utslipp 3 og 4:
Opptak av utslipp 3 og 4: I tabellen nedenfor er totalt opptatt væskevolum for hvert enkelt opptaksfartøy ført opp.
Losset volum etter øvelsen: I tabellen som følger er det ført opp registrert restbeholdning i tankene til Far Spirit og Viking Fighter i forbindelse med rengjøring av tankene og som ble sendt til destruksjon. Beholdning på tank 3 er ført opp på basis av målinger utført på tank 3 etter øvelsen. Volum losset til tank 3 fremkommer som differansen mellom beholdning på tank 3 før og etter øvelsen. Registreringene og analysene er utført av PolluRec.
Oppsummering av utslipp/opptaksmengder – ren olje: Tabellen nedenfor gir en oppsummering av utslipp og opptak av råolje under øvelsen. Verdiene i tabellen refererer seg til resultatet av målinger og analyseprøver innhentet mens fartøyene befant seg i øvelsesområdet. Resultatene for ren olje samsvarer bra med lastet/losset volum før og etter øvelsen.
Dette vil etter vår mening føre til følgende forbedringer ved fremtidige øvelser:
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
