NEBA Metodikk

Du står her | Start > Standarder > NEBA Metodikk

Bakgrunn

Netto miljøgevinst analyser (NEBA) for kjemisk dispergering av oljesøl gjennomføres for å kartlegge om kjemisk dispergering kan anbefales eller frarådes som bekjempelsesstrategi i ulike områder. Dette gjøres på bakgrunn av analyser av hvorvidt strategien vil føre til en netto miljøgevinst eller tap.

Som grunnlag for planer for dispergering av akutte oljeutslipp fra produksjonsinnretninger på norsk sokkel har NOFO fått gjennomført NEBA på to nivåer.

Det første nivået er en analyse som omhandler dispergeringsmidlers egenskaper, generelle effekter i det marine miljø, samt hvordan ulike ressurstyper vil påvirkes av en eventuell kjemisk dispergering. Dette er rapportert i en overliggende NEBA (Alpha, 2002) der det er også er utarbeidet et sett kriterier som beskriver hvilke ressurstettheter som legges til grunn for utfallet av analysen. Disse er gjengitt i vedlegg her.

Det andre nivået i analysen er områdespesifikt. Det tas her hensyn til forvitringsegenskaper av de oljetyper som finnes i området, samt områdespesifikke strømforhold. Til slutt analyseres disse opp mot resultatene fra den overliggende analysen, og det identifiseres hvilke områder og tidsvinduer hvor det er en netto miljøgevinst eller netto miljøtap ved kjemisk dispergering av oljesøl.

Utførelse

Elementene i det områdespesifikke nivået av analysen er skissert i figur 1. For hvert element beskrives datagrunnlag og analysemetodikk i punktene nedenfor. Det er i tillegg forutsatt at man kjenner posisjonen til den eller de innretninger analysen utføres for, samt hvilken eller hvilke oljetyper som er aktuelle.

Figur 1. Oversikt over hovedelementene i analysemetoden.

Oljetypers egenskaper

Hent inn opplysninger om oljetypenes forvitringsegenskaper. Dette er dokumentert i forvitringsstudiene som er utført for norske råoljer. Disse innehas av den enkelte operatør, samt i det arkiv som NOFO forvalter for operatørene. Et utvalg av data fra analysene finnes i NOFOs Planverk under Oljedata. For en fullstendig og detaljert oversikt vises det imidlertid til analyseresultatene i hver enkelt rapport. Analysene er gjennomført ved to ulike temperaturer, som gjenspeiler sommer- og vinterforhold. Nøkkelinformasjon i denne sammenheng er innen hvilke tidsintervaller oljen er dispergerbar. Sentrale parametere er:

	Dispergeringsintervall (timer) for olje/vann-emulsjon
	Dispergeringsintervall (timer) for vannfri olje
	Vanninnhold i oljen ved ulike tidspunkt

Ovenstående tallverdier hentes ut for hver av vindstyrkene 2, 5, 10 og 15 m/s, for hver temperatur. Denne matrisen kobles mot årets 12 måneder, hvor vintertemperaturene benyttes for månedene november - april, og sommertemperaturene for månedene mai-oktober.

Oljedrift i området

De tidsintervaller som er identifisert i foregående punkt benyttes sammen med drivhastighet for de fire vindstyrkene for å beregne i hvilken avstand for innretningen oljen er dispergerbar under ulike vind- og temperaturforhold.

Drivhastigheten beregnes på bakgrunn av kjente parametere for generering av vinddreven strøm, dvs. 3 % av vindhastigheten. Drivhastigheter for de ulike vindstyrkene er vist i nedenstående tabell. Eksempelvis, hvis en oljetype er dispergerbar i 30 timer ved vindstyrke 2 m/s vil området hvor kjemisk dispergering er aktuelt være inntil 30 * 0,22 = 6,6 km fra utslippspunktet.

Vind og strømforhold	Drivhastighet
2 m/s vind og vinddrevet strøm	0,22 km/t
5 m/s vind og vinddrevet strøm	0,55 km/t
10 m/s vind og vinddrevet strøm	1,1 km/t
15 m/s vind og vinddrevet strøm	1,65 km/t
Bakgrunnsstrøm utledet av oljedriftsberegninger og forvitringsforløp tilsvarende 2 m/s vind	Områdespesifikk

En konservativ vurdering av område for kjemisk dispergering vil være forhold med lav vind, med en sterk bakgrunnsstrøm. Basert på områdeanalyser for norsk sokkel er en bakgrunnsstrøm på 0,2 knop sannsynlig. Da det kan være lokale forskjeller innen et område, gjennomføres også analyser av oljedrift i aktuelle delområder, for å avdekke relative forskjeller i bakgrunnsstrøm delområdene i mellom. Denne analysen utføres for de to sesongene, og resultatene (hastigheten av bakgrunnsstrøm) kobles mot tidsintervallet for dispergerbarhet ved 2 m/s vind.

I ArcView etableres deretter radielle avstandskonturer ut fra den enkelte innretning. Ved å koble informasjonen om drivavstand til disse avstandskonturene kan det vises på digitale kart innen hvilket geografisk område et oljeutslipp kan dispergeres under en gitt kombinasjon av vind og temperatur.

Det er nå for hver oljetype etablert 60 datasett (12 måneder - 5 ulike vindstyrker) som danner inngangsdata til overlappsanalyser.

Miljøressurser

Her anvendes resultatene fra den overliggende analysen (se vedlegg nederst på denne siden), som eventuelt oppdateres på bakgrunn av endrede grenseverdier eller ny informasjon om ressursforekomster.

Overlappsanalyser

For hver av de 60 datasettene som er etablert for hver kombinasjon av oljetype og innretning gjennomføres geografiske overlappsanalyser av netto miljøgevinst. Analysen tar hensyn til to forhold:

	Ressursene som forekommer innen det området hvor oljen er kjemisk dispergerbar, dvs. en analyse av geografisk overlapp, og at denne legges til grunn for analysen.
	Ressurser som ligger utenfor området hvor oljen er kjemisk dispergerbar, men som kan påvirke avgjørelsen om bruk, for eksempel ved at man velger å dispergere oljen i en gitt avstand fra utslippsstedet for å hindre påvirkning av miljøressurser som finnes i en større avstand fra utslippsstedet. Analysemessig skjer dette ved at man inkluderer en bufferavstand (20 km) i analysen.

Resultatene angis i rutenett på kart med følgende verdier:

	Netto miljøgevinst; områder hvor oljens egenskaper tilsier dispergerbarhet, og hvor forekomsten av miljøressurser tilsier at kjemisk dispergering Anbefales (se klassifisering nedenfor). I tillegg, områder hvor oljen er dispergerbar og hvor kjemisk dispergering er Nøytral, for å hindre videre inndrift i områder hvor kjemisk dispergering Anbefales.
	Netto miljøtap; områder hvor oljens egenskaper tilsier dispergerbarhet, og hvor forekomsten av miljøressurser tilsier at kjemisk dispergering Frarådes. I tillegg, områder hvor oljen er dispergerbar og hvor kjemisk dispergering er Nøytral, for å hindre videre inndrift av kontaminerte vannmasser i områder hvor kjemisk dispergering Frarådes.
	Konflikt; områder hvor oljens egenskaper tilsier dispergerbarhet, og hvor forekomsten av miljøressurser tilsier at kjemisk dispergering både Frarådes og Anbefales. En avveiing av ulike typer ressurser må legges til grunn for strategivalg i disse områdene.

Alle resultater fra analysene utført for produksjonsinnretninger på norsk sokkel foreligger som NEBA resultatkart.

Vedlegg - Kriterier

Følgende områder anses som spesielt egnet mht. bruk av dispergeringsmidler:

Områder med høye sjøfuglkonsentrasjoner nær kysten. Implementering: Spesielt Miljøfølsomme Områder (SMO) for sjøfugl enten på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Områder med spesielt høye sjøfuglkonsentrasjoner på åpent hav. Implementering: Områder på åpent hav hvor det kan opptre sjøfuglkonsentrasjoner med tettheter større enn gjennomsnitt pluss 2 standardavvik (gjelder datasett på Nordland VI). For datasett fra Snøhvit arbeidet foreslås grenseverdi øket til 3 standardavvik grunnet lite analyseområde. For UKDMAP data som ikke foreligger i ArcView format foreslås følgende grenseverdier for 4 nøkkelarter basert på tilgjengelig grunnlagsinformasjon:

	alkekonge (Alle alle) >= 2 ind/km2
	alke (Alca torda) >= 5 ind/km2
	lomvi/polarlomvi (Uria aalge/Uria lomvia) >= 5 ind/km2
	lunde (Fratercula arctica) >= 5 ind/km2

Områder med spesielle fysiske forutsetninger for aggregering av større sjøfuglforekomster på åpent hav. Implementering: Manuell tildeling basert på informasjon vedrørende front- og virvelområder (jf. Sætre 1983, 1999; NOFO, 2001; NOFO, 2002).

Viktige kaste/yngle områder for steinkobbe og havert. Implementering: SMO for sjøpattedyr enten på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Følgende områder ansees som uegnet for kjemisk dispergering

	Grunne områder nær land samt fjordområder. Implementering: 10x10 km ruter med mer enn 2 % landareal, samt manuell tildeling av 10x10 km ruter i fjordområder som ikke dekkes av denne definisjonen.
	Områder med hvor det kan opptre store konsentrasjoner av fiskeegg og/eller -larver. Implementering: Områder på åpent hav hvor det kan opptre fiskeegg eller larver med tettheter større enn gjennomsnitt pluss 2 standardavvik, samt SMO for fisk enten på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.
	Verneområder med spesiell fokus på marine verneverdier. Implementering: Forslag til Marine Verneområder, eksklusive transektområdene av mer referanse-messig karakter.

Anvendelse av ovenstående kriterier på de spesifiserte ressursgrunnlagene gir som resultat et datasett (basert på ContAct 10 km rutenett) for norsk sokkel, hvor hver rute er klassifisert med én av nedenstående verdier, for hver av årets 12 måneder:

	*Anbefales*; som betyr at det i ruten forekommer ressurser i et antall over den definerte grenseverdien, og at disse vil påvirkes positivt av at olje dispergeres i vannmassene. Eksempel: Sjøfugl.
	*Frårådes*; som betyr at det i ruten forekommer ressurser i et antall over den definerte grenseverdien, og at disse vil påvirkes negativt av at olje dispergeres i vannmassene. Eksempel: Fiskelarver.
	*Nøytral*; som innebærer at det i ruten ikke forekommer ressurser i et slik antall at det kan foretas en anbefaling eller fraråding.
	*Konflikt*; som innebærer at det i ruten forekommer ressurser i et antall over den definerte grenseverdien, for begge av de to førstnevnte kategorier. Eksempel: Både sjøfugl og fiskelarver

Referanser

	Alpha, 2002. Østby, C., Brude, O.W. & Moe, K.A. Netto Miljøgevinst Analyse - Akutt Oljeforurensning; Mekanisk Bekjempelse - Kjemisk Dispergering.
	BODC 1998. United Kingdom Digital Marine Atlas (UKDMAP). British Oceanographic Data Centre, UK. CD ROM. 3rd ed., July 1998.
	SINTEF, 1999. Samlehåndbok over forvitringsegenskaper for et utvalg av norske råoljer. SINTEF rapport nr STF 66 F99110.
	NOFO, 2001. Roksvåg, L.A., Skeie, G.M & Moe, K.A.. Områdeberedskap - Oljevern for Haltenbanken (Region 4, område A). NOFO rapport nr: 1003.
	NOFO, 2002. Skeie, G.M., Moe, K.A. & Rødal, J. Områdeberedskap – Akutt forurensning for Oseberg/Troll (Region 3, Område A). NOFO Rapport 1004. Norsk Operatørforening for Oljevernberedskap (NOFO). 26 p.