 |
|
|
|
|
||
| ||||||
|
Du står her | Start > Plangrunnlag > Metodebeskrivelse beredskapsanalyse Innhold
1. InnledningForeliggende dokument utgjør metodebeskrivelse for gjennomføring av regionale oljevern beredskapsanalyser. Dokumentet har som målsetning å gi en tilstrekkelig dokumentasjon av fremgangsmåten som har vært benyttet for å komme fram til de regionale beredskapsplanene, samt til gjennomføringer av fremtidige analyser for oppdatering av regionsplanene. Metodikken bør også anvendes for gjennomføring av oljevern beredskapsanalyse for enkeltaktiviteter. Et annet anvendelsesområde er analyse av nye aktiviteter opp mot etablert regional beredskapsplan med hensyn til eventuelt gap i beredskap. Dette er beskrevet her. Det forutsettes at målgruppen har kjennskap til og adgang til NOFOs regionale planverk og ContAct©. Videre, at brukerne har kjennskap til utarbeidelse av oljevern beredskapsanalyser og oljevern beredskapsplaner. I metodebeskrivelsen er det lagt til rette for en systematisk gjennomgang av de elementer som bør inngå i analysen, med kortfattede beskrivelser. Det er lagt vekt på å benytte henvisninger til andre relaterte aktiviteter som grenser inn mot problemstillingen. Det er også søkt å ta hensyn til det pågående arbeidet med nye forskrifter og krav. Metodikken er risikobasert, ved at det tas hensyn til risiko på flere trinn, blant annet ved at det:
Metodikken ivaretar også resultater fra MIRA, ved at det i analysen plasseres fokus på de områder som i eventuell miljørisikoanalyser er identifisert som å ha en høy miljørisiko. Gitt det store antall faktorer som påvirker forløp av hendelser og effekt av bekjempelsestiltak vil en beredskap alltid etableres under en viss grad av usikkerhet. For sentrale forhold i analysen er det av den grunn foretatt sensitivitetsvurderinger, som er samlet her.
2. OversiktTilnærmelsen er basert på en inndeling av sokkelen i regioner, områder, delområder og blokker, hvor regionsvise planer utarbeides på grunnlag av aktiviteter innen delområder. De ulike begrepene er illustrert i nedenstående figur.
Delområder identifiseres med utgangspunkt i de blokker på sokkelen hvor det er planlagt en aktivitet for det valgte analyseår. Antall delområder forventes å variere over tid, og reflektere endringer i aktivitetsnivå. Inndelingen i delområder for år 2001 er vist nedenfor.
For hvert delområde samles oversikter over aktiviteter og oljetyper, og et punkt velges som utgangspunkt for oljedriftsberegninger for en eller flere DFUer. Det er utarbeidet et flytskjema som grafisk viser gangen i analysen.
3. Aktivitetstyper, frekvenser og raterBehovet for beredskap vil avhenge av aktivitetsnivået på sokkelen. For å sikre et dynamisk planverk vil det ved gitte intervaller opparbeides en detaljert oversikt over aktiviteter på blokknivå, og denne benyttes som inngangsdata til de regionale beredskapsanalysene. Som grunnlag for de første regionale beredskapsanalysene er aktiviteten for år 2001 lagt til grunn. AktivitetstyperFor alle blokker på sokkelen med planlagt aktivitet skal det etableres en oversikt over følgende aktivitetstyper for det angitte år:
Grunnlaget for valg av aktivitetstyper er det er disse som er forbundet med mulige hendelser som kan gi utslipp av større mengder olje til sjø. FrekvensgrunnlagDet er tilrettelagt et datagrunnlag gjeldende for norsk sokkel for basisfrekvens av de ulike aktiviteter som er nevnt i foregående punkt (Scandpower, 2001). Dette er basert på utvalg i SINTEFs Offshore Blowout Database. Datagrunnlaget inneholder også informasjon om varighetsfordeling og strømningsveier av hendelser tilknyttet aktivitetene. Sammen med oversikten over antall operasjoner innen de enkelte aktivitetstyper utgjør dette grunnlaget for etablering av frekvensgrunnlag med tilhørende varighetsfordeling for det enkelte delområde. RaterFor hvert enkelt felt/installasjon innen delområdet etableres representative rater for full og begrenset strømning. Ratene etableres på grunnlag av best mulig kunnskap om reservoaret, og skal dokumenteres skriftlig. Ved å kombinere denne informasjonen med den innhentet under foregående punkt etableres resultatmatriser, som viser frekvenser, rater og varigheter for følgende mengdekategorier:
Tidsperiode-SesongFor periodevise aktiviteter, spesielt leteboringer, er det viktig at informasjon om aktuell tidsperiode oppgis. Dette er informasjon som er viktig for såvel oljedriftsberegninger som forekomst av sårbare ressurser. 4. Identifikasjon av DFUerHendelserMed DFU forstås i denne sammenheng et sett hendelser hvorav noen få vurderes som å være dimensjonerende og tas med i den videre analysen. Hendelsene identifiseres fra aktivitetsoversikter, risikoanalyser og eventuell tilleggsinformasjon fra operatør. Typiske hendelser inkluderer:
Dimensjonerende hendelser kjennetegnes ved at de medfører større mengder av olje på havoverflaten. Dette vil omfatte utblåsninger ved havbunnen eller på overflaten, skipsuhell på feltet som involverer flytende produksjonsenhet og/eller skytteltanker. For de delområder hvor slike hendelser identifiseres vil de være dimensjonerende i forhold til andre typer hendelser, og disse siste (de fire siste punktene på ovenstående liste) vil derfor ikke inngå som grunnlag for oljedriftsberegninger. Dersom undervannsutblåsning kan skje i svært ulike (og store) dyp, bør flere modellberegninger vurderes gjennomført. Informasjon om hendelser hentes fra teknisk risikoanalyse, miljørisikoanalyse , og kompletteres eventuelt med hendelser som har en beredskapsimplikasjon, men som ikke er vurdert i risikoanalysen. Valg i matrisenFor de dimensjonerende hendelser som er aktuelle innen delområdet velges en mengdekategori som omfatter en gitt andel av hendelsene. Når mengdekategori er valgt gis rate og varighet av dette valget, og benyttes som inngangsdata for oljedriftsberegninger. OljetyperNOFO administrerer på vegne av operatørene en oversikt over resultater fra forvitringsstudier av norske råoljer. Oversikten er systematisert i en database, og kan også vises på kart i geografiske informasjonssystemer. Manglende testresultater kommuniseres tilbake til operatøren. For hvert delområde identifiseres hvilke oljetyper som finnes innen delområdet. Oljene rangeres etter mengde olje (emulsjon dersom oljen danner emulsjon), og den olje med predikert størst mengde gjenværende på overflaten (det vil si kombinasjonen av fordampning, nedblanding og emulsjondannelse) velges som dimensjonerende og legges til grunn for oljedriftsmodelleringene. Dersom oljer med høyt voksinnhold og/eller høyt stivnepunkt er identifisert innen delområdet tas denne informasjonen med videre i analysen, og stiller krav til tilgang på spesielle oljeopptagere.
5. OljedriftsberegningerOljedriftsberegninger gjennomføres i henhold til spesifikasjoner beskrevet i OLFs veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 1999), med etterfølgende utvalg i resultatmatrisen. Resultatene rapporteres digitalt på det format som er spesifisert i NOFOs planverk. Utvalg i statistikkenFra statistikken (samtlige scenarier) velges vekk de 10 % med kortest drivtid og deretter de 10 % med størst strandet oljemengde. Det resterende datasett legges til grunn for beregning av statistikk på rutenivå og segmentnivå, samt for rapportering av enkeltscenarier. Drivtid - enkeltscenarioFra datasettet hentes fram den simuleringen som ga kortest drivtid fra utslippets start til olje når kysten. Dette er en dimensjonerende faktor i forbindelse med responstid. Strandet mengde - enkeltscenarioFra datasettet hentes også fram den simuleringen som resulterte i størst mengde strandet olje (oljeemulsjon dersom oljen emulgerer). Dette er en dimensjonerende faktor i forbindelse med utstyrsbehov/ressursbehov. Størst berørt område - enkeltscenarioFra datasettet hentes også fram den simuleringen som resulterte i størst berørt område (dvs. 10 x 10 km ruter) gjennom hele simuleringsperioden. Dette datasettet benyttes i utvelgelsen av eksempelområder i analysen. Strandingsmengder - kystsegmenterSannsynligheter for stranding av ulike oljemengder innen kystsegmenter rapporteres på segmentnivå. Denne informasjonen benyttes til å beregne hvilke oljemengder som forventes innenfor NOFOs eksempelområder, noe som igjen inngår i dimensjoneringsgrunnlaget. SannsynlighetDet dimensjoneres ikke for samtidige hendelser, Sannsynlighet for forekomst av olje benyttes til å plassere geografisk fokus innen influensområdet og tas videre med som inngangsdata for valg av eksempelområder. StrandingsraterMaksimale strandingsrater, d.v.s. maksimal tilførselsrate av olje til kysten, anslås fra resultatfil med strandingsmengder for kystsegmenter. Denne informasjonen inngår i grunnlaget for dimensjonering, ved identifikasjon av systembehov for oppsamling av olje i kyst- og strandsonen. Effekt av beredskapOljedriftsberegninger skal alltid gjennomføres uten effekten av oljevernberedskap. Effektivitet av ulike beredskapstiltak skal imidlertid alltid beregnes beredskapsanalysen. Følgende alternativer bør omfattes:
6. Effekt av beredskapstiltakFilosofien i beredskapsetableringen er anvendelsen av flere barrierer, hvor hver barriere vil bidra til en trinnvis reduksjon av olje og emulsjon videre til neste barriere. Hovedfokus for aksjonen vil fortsatt være bekjempelse nær kilden, av miljø- såvel som logistiske hensyn. Effekt av beredskapstiltak vil avhenge av værforhold, operasjonelle begrensninger, egnethet av utstyr, utstyrsmengde og dyktighet av personellet som betjener utstyret. Effekt av mekanisk oppsamling nær kilden med NOFOs havgående systemer er omtalt nærmere her. Videre omtale av de enkelte barrierene er gitt nedenfor. For barriere 1 og 2 er NOFOs erfaringstall og beregninger lagt til grunn, mens Kystverkets erfaringstall og beregninger er lagt til grunn for barrierene 3 til 5. Barriere 1 - Bekjempelse nær kildenRelativ effekt av mekanisk oppsamling nær kilden beregnes som en funksjon av
Ytterligere informasjon er tilgjengelig via lenkene nedenfor
Det foreligger færre resultater fra fullskala øvelser for bestemmelse av effektivitet av kjemisk dispergering. Dette tiltaket er et supplement til mekanisk oppsamling. Basert på de data som foreligger antas konservativt en relativ effekt av kjemisk dispergering (ren olje) på 75 % i de tilfeller hvor oljetypen er kjemisk dispergerbar. Barriere 2 - Kystnær oppsamlingDenne barrieren har under tilstrekkelig tilflyt av olje og emulsjon samme relative effekt som systemer som foretar mekanisk oppsamling i barriere 1. Ved anvendelse av NOFO systemer vil også kapasiteten være tilsvarende, mens den er noe lavere ved bruk av Kystverket/Kystvakt systemer, som også er et systemalternativ for denne barrieren. Barriere 3 - KystsystemerDenne barrieren omfatter skjerming av lokaliteter og oppsamling av oljeemulsjon, og systemene har større operasjonelle begrensninger (Hs < = 2,5 m) enn systemene som benyttes i de foregående barrierene. Barriere 4 - FjordsystemerDenne barrieren omfatter skjerming av lokaliteter og oppsamling av oljeemulsjon. Systemene er noe lettere enn de i foregående barriere, men har de samme operasjonelle begrensninger (Hs < = 2,5 m).
7. MiljøforholdMiljøforholdene innen influensområdet har innflytelse på beredskapsanalysen på flere måter. Influensområdets variasjoner i sårbarhet over året er en faktor. For et gitt tidspunkt eller periode vil også den geografiske fordelingen av sårbare områder sammenholdt med sannsynligheten for forurensning (miljørisiko) være viktig. Analysen benytter flere typer miljøinformasjon, som hver har innflytelse på deler av beredskapsetableringen. Under miljøforhold regnes også forhold som påvirker effekt og gjennomførbarhet av beredskapsinformasjon, så som vindforhold, bølgeforhold, temperaturer og dagslys. Systematiserte datagrunnlag er opparbeidet og er tilgjengelig under databaser og datasett. Influensområdet avgrenser analyseområdet for analysen, og videre informasjon innhentes kun for dette området. Forekomsten av Spesielt Miljøfølsomme Områder benyttes til å plassere en geografisk fokus for beredskapsvurderingene, og viser hvilke arter og dyregrupper som er spesielt følsomme. Resultater fra en eventuell miljørisikoanalyse benyttes på samme måte som ovenfor, og vil indikere om det er spesiell lokaliteter som krever en dedikert beredskap. Forekomsten av miljøprioriterte lokaliteter benyttes for identifikasjon av beliggenhet og egenskaper for verneområder, fuglefjell etc.. Lokaliteter av prioritet A og B vil prioriteres under en aksjon. NOFOs eksempelområder er områder av høy sårbarhet, vanskelig tilkomst, og utfordrende beredskapsmessige problemstillinger. Disse områdene er valgt ut på bakgrunn av blant annet tetthet av MOB lokaliteter og SMO områder, og ansees som dimensjonerende for beredskap. Dette i den forstand at en effektiv beredskap for disse områdene også vil være effektiv i tilfeller der olje driver inn i andre områder på kysten.
8. Beregning av ressursbehov åpent havContAct inneholder en modul for beregning av nødvendig antall NOFO systemer for mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Modulen krever følgende informasjon:
Informasjonen hentes fra NOFOs database over oljers forvitringsegenskaper. For leteboringer benyttes reservoarekspertisen hos operatøren som grunnlag for valg av en sannsynlig oljetype. Ytterligere informasjon er tilgjengelig via lenkene nedenfor
Effekten av barrieren utgjør en prosentvis reduksjon av mengde oljeemulsjon som føres videre til neste barriere, både med hensyn til maksimal strandet mengde emulsjon, samt maksimal strandingsrate. For ytterligere informasjon, se lenkene nedenfor:
ResponstidResponstid for de ulike systemer er bestemt av de gjeldende lovkrav eller optimal respons fra NOFOs baser, ved det alternativ som gir det strengeste krav.
9. Beregning av ressursbehov kyst- og strandsoneSystembehovet i kyst- og strandsone beregnes ut fra følgende elementer
Barriere 2 - Kystnær oppsamlingBehovet for kystnær oppsamling beregnes på grunnlag av filmtykkelse, maksimalt strandet mengde og maksimal strandingsrate, hensyntatt effekten av foregående barriere. Ytterligere informasjon er tilgjengelig via lenker som vist nedenfor.
Effekten av kystnær oppsamling utgjør en prosentvis reduksjon av mengde oljeemulsjon som føres videre til neste barriere, både med hensyn til maksimal strandet mengde emulsjon, samt maksimal strandingsrate. Barriere 3 - KystsystemerBasert på scenarieforløp vurderes hvor stor prosentandel emulsjon som skal ivaretas av denne barrieren. Ved deretter å avgjøre hvilket tidsrom oppsamlingen skal skje over gis et behov for et antall systemer. Ytterligere informasjon er tilgjengelig via lenke som vist nedenfor.
Barriere 4 - FjordsystemerBasert på scenarieforløp vurderes hvor stor prosentandel emulsjon som skal ivaretas av denne barrieren. Ved deretter å avgjøre hvilket tidsrom oppsamlingen skal skje over gis et behov for et antall systemer. Ytterligere informasjon er tilgjengelig via lenke som vist nedenfor.
Barriere 5 - StrandsaneringBasert på den samlede effekt av foregående barrierer, samt detaljerte resultater fra scenariet med størst strandet mengde oljeemulsjon, estimeres berørt strandlinje og mengde strandet emulsjon i forskjellige deler av strandlinjen. Med dette som utgangspunkt, samt definerte mål for hvor lang tid det skal gå før stranden er sanert, beregnes et behov for antall strandrenselag. ResponstidInformasjon om korteste drivtid benyttes til å bestemme nødvendig responstid til en hvilken som helst del av kysten innen influensområder. Da forhold med kortest drivtid ikke sammenfaller med størst strandet oljemengde er det tilstrekkelig at ett bekjempelsessystem er på plass innen angitt tid. For barriere 2 legges minste drivtid til grunn, mens det i barriere 3 og 4 er tiden fra minste drivtid til minste drivtid + 10 døgn som legges til grunn for aksjonene.
10. Krav til beredskapKrav til beredskap etableres på bakgrunn av myndighetskrav og de behovsberegninger som er utført under foregående punkt. Det skal beskrives hvilke ressurser som mobiliseres, eventuelt også mobiliseringspunkt dersom dette er tidskritisk.
|
|
|
