
Oljeforurensning kan under gitte forhold representere en alvorlig trussel for ulike
livsformer i marint miljø. Både i offshore virksomhet og ved transport av oljeprodukter
legges det betydelig vekt på å unngå akutte utslipp. Til tross for dette har det funnet
sted større og mindre oljeforurensingsepisoder i Norge og i verden for øvrig i de siste
20-30 år. Større oljeutslipp som fra Torrey Canyon, Amoco Cadiz, Bravo utblåsingen,
Exxon Valdez, Braer og Sea Empress har all fått betydelig oppmerksomhet og medført
bekymring for naturmiljøet, rekreasjonsinteresser og for kommersiell virksomhet i
utslippsområdet.
Virkningen(e) av større akutte oljeutslipp har vært dokumentert i en rekke
enkeltarbeider og større undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt, men valg av
metodikk og gjennomføring av undersøkelsene har ofte gjort det vanskelig å sammenligne
resultatene. for å kunne vurdere effektene av det enkelte akutte oljeutslipp, samt øke
forståelsen av hva ulike tiltak representerer i form av avlastning/belastning for
miljøet, er det av interesse å etablere en del av sanerings- og /eller
restaureringsfasen, men det må imidlertid understrekes at det i denne forbindelse ikke
trekkes noen klar grense mellom de ulike fasene.
SFT inviterte utvalgte institusjoner til å legge fram forslag til prosjekt for
vitenskapelige undersøkelser etter akutte oljeutslipp i marint miljø. Målsettingen med
veiledningen er:
å etablere et system for å dokumentere skadevirkningene på miljøressurser etter akutte
oljeutslipp i marint miljø
å kunne fremskaffe gode metoder for vurdering av effektene av ulike tiltak i forbindelse
med bekjempelse og sanering etter akutte oljeutslipp
å muliggjøre en hurtig igangsettelse av forhåndsprosjekterte etterkantundersøkelser
med kvalifisert personell
Det er lagt vekt på metoder hvor utsagnskraften i resultatene er antatt å være stor.
Arbeidet har gitt oversikt over tilgjengelig metodikk som grunnlag for å
gjennomføre målrettet etterkantundersøkelse. For flere viktige miljøressurser er det
ikke utarbeidet metodikk med tilstrekkelig utsagnskraft som umiddelbart kan iverksettes
gitt en større hendelse med akutte utslipp av oljeprodukter i marint miljø.
Dokumentet er organisert med innledende Del A, hvor det belyses en del overordnede
forutsetninger, rammebetingelser og gitt en sammenfatning av delundersøkelsenes mål og
strategi. Den faglige bakgrunnen for og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene
er beskrevet i detalj i Del B. Avslutningsvis er det gitt en oversikt over kilder til
historiske miljødata.
Arbeidet er utført av en bredt sammensatt prosjektgruppe med følgende deltagereog
ansvarsområder (iht. den tematiske organiseringen av veiledningen):
FORORD
Oljeforurensning kan under gitte forhold representere en alvorlig trussel for ulike
livsformer i marint miljø. Både i offshore virksomhet og ved transport av oljeprodukter
legges det betydelig vekt på å unngå akutte utslipp. Til tross for dette har det funnet
sted større og mindre oljeforurensingsepisoder i Norge og i verden for øvrig i de siste
20-30 år. Større oljeutslipp som fra Torrey Canyon, Amoco Cadiz, Bravo
utblåsingen, Exxon Valdez, Braer og Sea Empress har all fått
betydelig oppmerksomhet og medført bekymring for naturmiljøet, rekreasjonsinteresser og
for kommersiell virksomhet i utslippsområdet.
Virkningen(e) av større akutte oljeutslipp har vært dokumentert i en rekke
enkeltarbeider og større undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt, men valg av
metodikk og gjennomføring av undersøkelsene har ofte gjort det vanskelig å sammenligne
resultatene. for å kunne vurdere effektene av det enkelte akutte oljeutslipp, samt øke
forståelsen av hva ulike tiltak representerer i form av avlastning/belastning for
miljøet, er det av interesse å etablere en del av sanerings- og /eller
restaureringsfasen, men det må imidlertid understrekes at det i denne forbindelse ikke
trekkes noen klar grense mellom de ulike fasene.
SFT inviterte utvalgte institusjoner til å legge fram forslag til prosjekt for
vitenskapelige undersøkelser etter akutte oljeutslipp i marint miljø. Målsettingen med
veiledningen er:
- å etablere et system for å dokumentere skadevirkningene på miljøressurser etter
akutte oljeutslipp i marint miljø
- å kunne fremskaffe gode metoder for vurdering av effektene av ulike tiltak i
forbindelse med bekjempelse og sanering etter akutte oljeutslipp
- å muliggjøre en hurtig igangsettelse av forhåndsprosjekterte etterkantundersøkelser
med kvalifisert personell
Det er lagt vekt på metoder hvor utsagnskraften i resultatene er antatt å være stor.
Arbeidet har gitt oversikt over tilgjengelig metodikk som grunnlag for å
gjennomføre målrettet etterkantundersøkelse. For flere viktige miljøressurser er det
ikke utarbeidet metodikk med tilstrekkelig utsagnskraft som umiddelbart kan iverksettes
gitt en større hendelse med akutte utslipp av oljeprodukter i marint miljø.
Dokumentet er organisert med innledende Del A, hvor det belyses en del overordnede
forutsetninger, rammebetingelser og gitt en sammenfatning av delundersøkelsenes mål og
strategi. Den faglige bakgrunnen for og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene
er beskrevet i detalj i Del B. Avslutningsvis er det gitt en oversikt over kilder til
historiske miljødata.
Arbeidet er utført av en bredt sammensatt prosjektgruppe med følgende deltagereog
ansvarsområder (iht. den tematiske organiseringen av veiledningen):
Ansvarlige |
Ansvarsområder |
Institusjoner |
Kjell A. Moe
Geir M. Skeie |
Redaksjon &
informasjonsbehandling |
Alpha
Miljørådgivning |
Alf G. Melbye
Per S. Daling
Per J. Brandvik
Svein Ramstad |
Oljens skjebne |
SINTEF Kjemi |
Odd Stabbetorp |
Strand -
sprutsone |
Norsk institutt
for naturforskning |
Torgeir Bakke
John Arthur Berge |
Strand -
tidevannssone |
Norsk institutt
for vannforskning |
Hartvig
Christie |
Strand -
sjøsone |
Norsk institutt
for naturforskning |
Bjørn
Serigstad |
Plankton &
marin fisk |
Havforskningsinstituttet |
Bengt Finstad
Egil Lund |
Anadrom
laksefisk |
Norsk institutt
for naturforskning |
Tycho
Anker-Nilssen
Svein-Håkon Lorentsen
Truls Moum |
Sjøfugl
|
Norsk institutt
for naturforskning
Universitetet i Tromsø |
Arne Bjørge |
Marine pattedyr |
Norsk institutt
for naturforskning (Havforskningsinstituttet fom. 1.1.99) |
| Odd Kjetil Andersen |
Effektmålinger |
Rogalandsforskning |
På bakgrunn av en stadig utvikling bl.a. mht. feltmetodikk, statistiske metoder og
analyseteknikker vil det være nødvendig at fagpersonell og personell i forvaltningen som
skal arbeide med slike problemstillinger stadig holder seg ajour. Dette betyr også at
gjeldende veiledning kan bli gjenstand for gjennomgang og revisjon i årene som kommer
SFT, august, 1999

INNLEDNING
- Bakgrunn; veiledningens formål
- Forutsetninger & begrensninger
- Veiledningens struktur & innhold
- Referanser
DEL A : OVERORDNEDE
FORUTSETNINGER & RAMMEBETINGELSER FOR UNDERSØ
A1. PRINSIPPER & DEFINISJONER
A2. INNLEDENDE AKTIVITETER & RAMMEBETINGELSER
- 2.1 Grunnleggende forutsetninger
- 2.1.1 Oljens skjebne
- 2.1.2 Naturressurser
- 2.2 Krav til informasjonsutveksling
- 2.3 Krav til utstyr, organisering & sikkerhet
- 2.4 Krav til kompetanse
- 2.5 Kvalitetssikring
- 2.5.1 Krav til
dokumentasjon
- 2.6 Rapportering
- 2.6.1 Løpende rapportering
- 2.6.2 Status- &
sluttrapporter
A3. INFORMASJONSBEHANDLING
- 3.1 Forutsetninger
- 3.1.1 Utførelse
- 3.1.2 Bruk
- 3.1.3 Rutiner & funksjoner
- 3.2 Informasjonstyper
- 3.3 Datastruktur
- 3.3.1 Overordnet struktur
- 3.3.2 Tabellstrukturer
- 3.4 Nomenklatur & referanser
- 3.5 Kravspesifikasjoner
- 3.5.1 Tidsvinduer for
implementering
- 3.5.1 Spesifikke krav til
utstyr
- 3.5.2 Spesifikke krav til
kompetanse
A4. OLJENS SKJEBNE
- 4.1 Målsetting
- 4.2 Strategi & prioriteringer
- 4.3 Implementering
A5. STRAND
- 5.1 Målsetting
- 5.2 Strategi & prioriteringer
- 5.3 Implementering
A6. PLANKTON & MARIN FISK
- 6.1 Målsetting
- 6.2 Strategi & prioriteringer
- 6.3 Implementering
A7. ANADROM FISK
- 7.1 Målsetting
- 7.2 Strategi & prioriteringer
- 7.3 Implementering
A8. SJØFUGL
- 8.1 Målsetting
- 8.2 Strategi & prioriteringer
- 8.3 Implementering
A9. MARINE PATTEDYR
- 9.1 Målsetting
- 9.2 Strategi & prioriteringer
- 9.3 Implementering
REFERANSER

DEL B: FAGLIG BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER
FOR VALG OG PRIORITERINGER AV PRØVETAKINGSSTRATEGIER OG SELVE PROSEDYRENE FOR
GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSENE.
- B1. OLJENS SKJEBNE
- 1.1 Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for
prioriteringer
- 1.2 Spesifikke krav til utstyr
- 1.3 Spesifikke krav til kompetanse
- 1.4 Prosedyre gjennomføring
- 1.4.1 Olje på overflaten
- 1.4.2 Olje i vannsøylen
- 1.4.3 Olje på strand
- 1.4.4 Olje i strandsubstrat
- 1.4.5 Olje i bunnsediment
- 1.5 Analyser laboratoriet
- 1.5.1 Fysikalsk-kjemiske
analyser av olje og emulsjon
- 1.5.2 Analyse av hydrokarboner
i vann
- 1.5.3 Oljekomponenter i
strandsubstrat
- 1.5.4 Oljekomponenter i
bunnsediment
- 1.6 Databehandling
- 1.6.1 Drivbaneberegninger
- 1.6.2 Beregninger av oljens
skjebne/oljebudsjett
- 1.7 Kvalitetskontroll
B2. STRAND
- 2.1 Prøvetakingsstrategi; faglige bakgrunn for
prioriteringer
- 2.1.1 Sprutsonen
- 2.1.2 Tidevannssonen
- 2.1.3 Sjøsonen
- 2.2 Spesifikke krav til utstyr
- 2.3 Spesifikke krav til kompetanse
- 2.4 Prosedyre - gjennomføring
- 2.4.1 Sprutsone
- 2.4.2 Tidevannssonen
- 2.4.3 Sjøsonen
- 2.5 Analyser - laboratoriet
- 2.5.1 Billedanalyser etter
fotoregistrering
- 2.5.2 Analyser av biologiske
prøver
- 2.5.3 Fysiske & kjemiske
analyser
- 2.6 Databehandling
- 2.7 Kvalitetskontroll
B3. PLANKTON & FISK
- 3.1 Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for
prioriteringer
- 3.1.1 Planteplankton
- 3.1.2 Dyreplankton, fiskeegg og
fiskelarver (dyreplanktonet)
- 3.1.3 Marin fisk
- 3.1.4 Anadrom laksefisk
- 3.1.5 Tidsvinduer for
implementering
- 3.2 Spesifikke krav til utstyr
- 3.2.1 Plankton & marin fisk
- 3.2.2 Anadrom laksefisk
- 3.3 Spesifikke krav til kompetanse
- 3.4 Prosedyre gjennomføring
- 3.4.1 Marin fisk & plankton
- 3.4.2 Anadrome laksefisk
- 3.5 Analyser laboratoriet
- 3.5.1 Marin fisk & plankton
- 3.5.2 Anadrom laksefisk
- 3.6 Databehandling
- 3.6.1 Marin fisk & plankton
- 3.6.2 Anadrom laksefisk
- 3.7 Kvalitetskontroll
- 3.7.1 Marin fisk & plankton
- 3.7.2 Anadrom fisk
B4. SJØFUGL
- 4.1 Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for
prioriteringer
- 4.1.1 Registrering av
akutt skadeomfang
- 4.1.2 Innsamling av materiale
for bestemmelse av kjønns- og aldersfordeling, populasjonstilhørighet
og næringsvalg til rammede individer
- 4.1.3 Måle effekter av
avbøtende tiltak
- 4.1.4 Overvåke
langtidseffekter i berørte populasjoner
- 4.1.5 Tidsvinduer for
implementering
- 4.2 Prosedyre gjennomføring
- 4.2.1 Prioritering av
delundersøkelsene
- 4.2.2 Registrering av akutt
skadeomfang
- 4.2.3 Innsamling av materiale
for bestemmelse av skadebilde, kjønns- og aldersfordeling, tilstand og
populasjonstilhørighet til rammede individer
- 4.2.4 Måle effekter av
avbøtende tiltak
- 4.2.5 Overvåke
langtidseffekter i berørte populasjoner
- 4.3 Analyser laboratoriet
- 4.3.1 Bestemmelse av art,
kjønn og alder og tilstand for innsamlede individer
- 4.3.2 Bestemmelse av
populasjonstilhørighet for innsamlede individer
- 4.3.3 Bestemmelse av de
innsamlede individenes næringsvalg
- 4.4 Databehandling
- 4.4.1 Estimere akutt
skadeomfang
- 4.4.2 Identifisere hvilke
populasjoner som er rammet og estimere det relative omfang av akutte skader for hver
populasjon
- 4.4.3 Bestemme
bestandsutvikling i effektperioden
- 4.4.4 Estimere grad av
restitusjon
- 4.4.5 Dokumentere effekter av
avbøtende tiltak
- 4.5 Kvalitetskontroll
- 4.5.1 Lagring av biologisk
materiale
- 4.5.2 Lagring av originaldata
- 4.5.3 Databaser for felt- og
laboratoriedata
B5. MARINE PATTEDYR
- 5.1 Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for
prioriteringer
- 5.1.1 Sel
- 5.1.2 Oter
- 5.1.3 Tidsvinduer for
implementering
- 5.2 Spesifikke krav til utstyr
- 5.3 Spesifikke krav til kompetanse
- 5.3.1 Sel
- 5.3.2 Oter
- 5.4 Prosedyre gjennomføring
- 5.4.1 Sel
- 5.4.2 Oter
- 5.4.3 Marine pattedyr &
oter
- 5.5 Analyser laboratoriet
- 5.5.1 Post Mortem
undersøkelser
- 5.5.2 Endokrinologiske og
histopatologiske undersøkelser
- 5.6 Databehandling
- 5.6.1 Estimering av akutt
skadeomfang
- 5.6.2 Estimere langtidseffekt
og restitusjonsstid
- 5.7 Kvalitetskontroll
- 5.7.1 Behandling og lagring av
biologisk materiale
- 5.7.2 Behandling og lagring av
originaldata
- 5.7.3 Databaser og
analyseresultater
- REFERANSER
- VEDLEGG I: KILDER TIL HISTORISKE MILJØDATA
- VEDLEGG II: INFORMASJONSSYSTEMETS TABELLSTRUKTUR
- VEDLEGG III: SPESIFIKKE KRAV TIL UTSTYR