Søk i NOFOs regionale planverk  Send epost til NOFO  Innhold  Om NOFOs regionale planverk 


 

Du står her | Start > Plangrunnlag > Krav - forutsetninger - dokumentasjon > Overvåking > Etterkantundersøkelser

Veiledning for Etterkantundersøkelser etter Akutt Oljeforurensning i Marint Miljø

NOFO vil benytte ovenstående veiledning som grunnlag for de undersøkelser som gjennomføres under og i etterkant av akutte oljeutslipp.

Den første del av rapporten er gjengitt her i planverket, til hjelp for brukerne i analyse, planlegging og aksjonsfasen.

FORORD

Del A : Overordnede forutsetninger & rammebetingelser for undersøkelsene

Del B : Faglig bakgrunn og forutsetninger for valg og prioritering av prøvetakingsstrategier og selve prosedyrene for gjennomføring av undersøkelsene.

Del A er med unntak av kapittel 3 gjengitt i sin helhet etter rapporten. Trykk på uthevet skrift i innholdsfortegnelsen eller i listen under "Neste nivå:" i venstre marg for å komme inn på de enkelte delkapitler. For informasjon om Strategi, prøvetaking og analyser henvises det til SFT Veiledning 99:05.

Forside_etterkantundOK.JPG (366905 bytes)

Oljeforurensning kan under gitte forhold representere en alvorlig trussel for ulike livsformer i marint miljø. Både i offshore virksomhet og ved transport av oljeprodukter legges det betydelig vekt på å unngå akutte utslipp. Til tross for dette har det funnet sted større og mindre oljeforurensingsepisoder i Norge og i verden for øvrig i de siste 20-30 år. Større oljeutslipp som fra Torrey Canyon, Amoco Cadiz, Bravo utblåsingen, Exxon Valdez, Braer og Sea Empress har all fått betydelig oppmerksomhet og medført bekymring for naturmiljøet, rekreasjonsinteresser og for kommersiell virksomhet i utslippsområdet.
Virkningen(e) av større akutte oljeutslipp har vært dokumentert i en rekke enkeltarbeider og større undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt, men valg av metodikk og gjennomføring av undersøkelsene har ofte gjort det vanskelig å sammenligne resultatene. for å kunne vurdere effektene av det enkelte akutte oljeutslipp, samt øke forståelsen av hva ulike tiltak representerer i form av avlastning/belastning for miljøet, er det av interesse å etablere en del av sanerings- og /eller restaureringsfasen, men det må imidlertid understrekes at det i denne forbindelse ikke trekkes noen klar grense mellom de ulike fasene.
SFT inviterte utvalgte institusjoner til å legge fram forslag til prosjekt for vitenskapelige undersøkelser etter akutte oljeutslipp i marint miljø. Målsettingen med veiledningen er:
å etablere et system for å dokumentere skadevirkningene på miljøressurser etter akutte oljeutslipp i marint miljø
å kunne fremskaffe gode metoder for vurdering av effektene av ulike tiltak i forbindelse med bekjempelse og sanering etter akutte oljeutslipp
å muliggjøre en hurtig igangsettelse av forhåndsprosjekterte etterkantundersøkelser med kvalifisert personell
Det er lagt vekt på metoder hvor utsagnskraften i resultatene er antatt å være stor. Arbeidet har gitt oversikt over tilgjengelig metodikk som grunnlag for  å gjennomføre målrettet etterkantundersøkelse. For flere viktige miljøressurser er det ikke utarbeidet metodikk med tilstrekkelig utsagnskraft som umiddelbart kan iverksettes gitt en større hendelse med akutte utslipp av oljeprodukter i marint miljø.
Dokumentet er organisert med innledende Del A, hvor det belyses en del overordnede forutsetninger, rammebetingelser og gitt en sammenfatning av delundersøkelsenes mål og strategi. Den faglige bakgrunnen for og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene er beskrevet i detalj i Del B. Avslutningsvis er det gitt en oversikt over kilder til historiske miljødata.   
Arbeidet er utført av en bredt sammensatt prosjektgruppe med følgende deltagereog ansvarsområder (iht. den tematiske organiseringen av veiledningen):

 

FORORD

Oljeforurensning kan under gitte forhold representere en alvorlig trussel for ulike livsformer i marint miljø. Både i offshore virksomhet og ved transport av oljeprodukter legges det betydelig vekt på å unngå akutte utslipp. Til tross for dette har det funnet sted større og mindre oljeforurensingsepisoder i Norge og i verden for øvrig i de siste 20-30 år. Større oljeutslipp som fra Torrey Canyon, Amoco Cadiz, Bravo utblåsingen, Exxon Valdez, Braer og Sea Empress har all fått betydelig oppmerksomhet og medført bekymring for naturmiljøet, rekreasjonsinteresser og for kommersiell virksomhet i utslippsområdet.

Virkningen(e) av større akutte oljeutslipp har vært dokumentert i en rekke enkeltarbeider og større undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt, men valg av metodikk og gjennomføring av undersøkelsene har ofte gjort det vanskelig å sammenligne resultatene. for å kunne vurdere effektene av det enkelte akutte oljeutslipp, samt øke forståelsen av hva ulike tiltak representerer i form av avlastning/belastning for miljøet, er det av interesse å etablere en del av sanerings- og /eller restaureringsfasen, men det må imidlertid understrekes at det i denne forbindelse ikke trekkes noen klar grense mellom de ulike fasene.

SFT inviterte utvalgte institusjoner til å legge fram forslag til prosjekt for vitenskapelige undersøkelser etter akutte oljeutslipp i marint miljø. Målsettingen med veiledningen er:

  1. å etablere et system for å dokumentere skadevirkningene på miljøressurser etter akutte oljeutslipp i marint miljø
  2. å kunne fremskaffe gode metoder for vurdering av effektene av ulike tiltak i forbindelse med bekjempelse og sanering etter akutte oljeutslipp
  3. å muliggjøre en hurtig igangsettelse av forhåndsprosjekterte etterkantundersøkelser med kvalifisert personell

Det er lagt vekt på metoder hvor utsagnskraften i resultatene er antatt å være stor. Arbeidet har gitt oversikt over tilgjengelig metodikk som grunnlag for  å gjennomføre målrettet etterkantundersøkelse. For flere viktige miljøressurser er det ikke utarbeidet metodikk med tilstrekkelig utsagnskraft som umiddelbart kan iverksettes gitt en større hendelse med akutte utslipp av oljeprodukter i marint miljø.

Dokumentet er organisert med innledende Del A, hvor det belyses en del overordnede forutsetninger, rammebetingelser og gitt en sammenfatning av delundersøkelsenes mål og strategi. Den faglige bakgrunnen for og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene er beskrevet i detalj i Del B. Avslutningsvis er det gitt en oversikt over kilder til historiske miljødata.   

Arbeidet er utført av en bredt sammensatt prosjektgruppe med følgende deltagereog ansvarsområder (iht. den tematiske organiseringen av veiledningen):

Ansvarlige

Ansvarsområder

Institusjoner

Kjell A. Moe

Geir M. Skeie

Redaksjon & informasjonsbehandling

Alpha Miljørådgivning

Alf G. Melbye

Per S. Daling

Per J. Brandvik

Svein Ramstad

Oljens skjebne

SINTEF Kjemi

Odd Stabbetorp

Strand - sprutsone

Norsk institutt for naturforskning

Torgeir Bakke

John Arthur Berge

Strand - tidevannssone

Norsk institutt for vannforskning

Hartvig Christie

Strand - sjøsone

Norsk institutt for naturforskning

Bjørn Serigstad

Plankton & marin fisk

Havforskningsinstituttet

Bengt Finstad

Egil Lund

Anadrom laksefisk

Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen

Svein-Håkon Lorentsen

Truls Moum

Sjøfugl

 

Norsk institutt for naturforskning

 

Universitetet i Tromsø

Arne Bjørge

Marine pattedyr

Norsk institutt for naturforskning (Havforskningsinstituttet fom. 1.1.99)

Odd Kjetil Andersen Effektmålinger Rogalandsforskning

På bakgrunn av en stadig utvikling bl.a. mht. feltmetodikk, statistiske metoder og analyseteknikker vil det være nødvendig at fagpersonell og personell i forvaltningen som skal arbeide med slike problemstillinger stadig holder seg ajour. Dette betyr også at gjeldende veiledning kan bli gjenstand for gjennomgang og revisjon i årene som kommer

SFT, august, 1999

 

 

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING

Bakgrunn; veiledningens formål
Forutsetninger & begrensninger
Veiledningens struktur & innhold
Referanser

DEL A : OVERORDNEDE FORUTSETNINGER & RAMMEBETINGELSER FOR UNDERSØ

A1. PRINSIPPER & DEFINISJONER

A2. INNLEDENDE AKTIVITETER & RAMMEBETINGELSER

2.1    Grunnleggende forutsetninger
2.1.1        Oljens skjebne
2.1.2        Naturressurser
2.2     Krav til informasjonsutveksling
2.3     Krav til utstyr, organisering & sikkerhet
2.4    Krav til kompetanse
2.5    Kvalitetssikring
2.5.1         Krav til dokumentasjon
2.6    Rapportering
2.6.1        Løpende rapportering
2.6.2         Status- & sluttrapporter

A3. INFORMASJONSBEHANDLING

3.1    Forutsetninger
3.1.1        Utførelse
3.1.2        Bruk
3.1.3        Rutiner & funksjoner
3.2    Informasjonstyper
3.3    Datastruktur
3.3.1        Overordnet struktur
3.3.2        Tabellstrukturer
3.4    Nomenklatur & referanser
3.5    Kravspesifikasjoner
3.5.1        Tidsvinduer for implementering
3.5.1        Spesifikke krav til utstyr
3.5.2        Spesifikke krav til kompetanse

A4. OLJENS SKJEBNE

4.1     Målsetting
4.2     Strategi & prioriteringer
4.3     Implementering

A5. STRAND

5.1     Målsetting
5.2     Strategi & prioriteringer
5.3     Implementering

A6. PLANKTON & MARIN FISK

6.1     Målsetting
6.2     Strategi & prioriteringer
6.3     Implementering

A7. ANADROM FISK

7.1     Målsetting
7.2     Strategi & prioriteringer
7.3     Implementering

A8. SJØFUGL

8.1     Målsetting
8.2     Strategi & prioriteringer
8.3     Implementering

A9. MARINE PATTEDYR

9.1     Målsetting
9.2     Strategi & prioriteringer
9.3     Implementering

REFERANSER

DEL B: FAGLIG BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER FOR VALG OG PRIORITERINGER AV PRØVETAKINGSSTRATEGIER OG SELVE PROSEDYRENE FOR GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSENE.

B1. OLJENS SKJEBNE
1.1    Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for prioriteringer
1.2    Spesifikke krav til utstyr
1.3    Spesifikke krav til kompetanse
1.4    Prosedyre – gjennomføring
1.4.1        Olje på overflaten
1.4.2        Olje i vannsøylen
1.4.3        Olje på strand
1.4.4        Olje i strandsubstrat
1.4.5        Olje i bunnsediment
1.5    Analyser – laboratoriet
1.5.1        Fysikalsk-kjemiske analyser av olje og emulsjon
1.5.2        Analyse av hydrokarboner i vann
1.5.3        Oljekomponenter i strandsubstrat
1.5.4        Oljekomponenter i bunnsediment
1.6    Databehandling
1.6.1        Drivbaneberegninger
1.6.2        Beregninger av oljens skjebne/oljebudsjett
1.7    Kvalitetskontroll

B2. STRAND

2.1    Prøvetakingsstrategi; faglige bakgrunn for prioriteringer
2.1.1        Sprutsonen
2.1.2        Tidevannssonen
2.1.3        Sjøsonen
2.2    Spesifikke krav til utstyr
2.3    Spesifikke krav til kompetanse
2.4    Prosedyre - gjennomføring
2.4.1        Sprutsone
2.4.2        Tidevannssonen
2.4.3        Sjøsonen
2.5    Analyser - laboratoriet
2.5.1        Billedanalyser etter fotoregistrering
2.5.2        Analyser av biologiske prøver
2.5.3        Fysiske & kjemiske analyser
2.6    Databehandling
2.7    Kvalitetskontroll

B3. PLANKTON & FISK

3.1    Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for prioriteringer
3.1.1        Planteplankton
3.1.2        Dyreplankton, fiskeegg og fiskelarver (dyreplanktonet)
3.1.3        Marin fisk
3.1.4        Anadrom laksefisk
3.1.5        Tidsvinduer for implementering
3.2    Spesifikke krav til utstyr
3.2.1        Plankton & marin fisk
3.2.2        Anadrom laksefisk
3.3    Spesifikke krav til kompetanse
3.4    Prosedyre – gjennomføring
3.4.1        Marin fisk & plankton
3.4.2        Anadrome laksefisk
3.5    Analyser – laboratoriet
3.5.1        Marin fisk & plankton
3.5.2        Anadrom laksefisk
3.6    Databehandling
3.6.1        Marin fisk & plankton
3.6.2        Anadrom laksefisk
3.7    Kvalitetskontroll
3.7.1        Marin fisk & plankton
3.7.2        Anadrom fisk

B4. SJØFUGL

4.1    Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for prioriteringer
4.1.1         Registrering av akutt skadeomfang
4.1.2        Innsamling av materiale for bestemmelse av kjønns- og aldersfordeling, populasjonstilhørighet
og næringsvalg til rammede individer
4.1.3        Måle effekter av avbøtende tiltak
4.1.4        Overvåke langtidseffekter i berørte populasjoner
4.1.5        Tidsvinduer for implementering
4.2    Prosedyre – gjennomføring
4.2.1        Prioritering av delundersøkelsene
4.2.2        Registrering av akutt skadeomfang
4.2.3        Innsamling av materiale for bestemmelse av skadebilde, kjønns- og aldersfordeling, tilstand og populasjonstilhørighet til rammede individer
4.2.4        Måle effekter av avbøtende tiltak
4.2.5        Overvåke langtidseffekter i berørte populasjoner
4.3    Analyser – laboratoriet
4.3.1        Bestemmelse av art, kjønn og alder og tilstand for innsamlede individer
4.3.2        Bestemmelse av populasjonstilhørighet for innsamlede individer
4.3.3        Bestemmelse av de innsamlede individenes næringsvalg
4.4    Databehandling
4.4.1        Estimere akutt skadeomfang
4.4.2        Identifisere hvilke populasjoner som er rammet og estimere det relative omfang av akutte skader for hver populasjon
4.4.3        Bestemme bestandsutvikling i effektperioden
4.4.4        Estimere grad av restitusjon
4.4.5        Dokumentere effekter av avbøtende tiltak
4.5    Kvalitetskontroll
4.5.1        Lagring av biologisk materiale
4.5.2        Lagring av originaldata
4.5.3        Databaser for felt- og laboratoriedata

B5. MARINE PATTEDYR

5.1    Prøvetakingsstrategi; faglig bakgrunn for prioriteringer
5.1.1        Sel
5.1.2        Oter
5.1.3        Tidsvinduer for implementering
5.2    Spesifikke krav til utstyr
5.3    Spesifikke krav til kompetanse
5.3.1        Sel
5.3.2        Oter
5.4    Prosedyre – gjennomføring
5.4.1        Sel
5.4.2        Oter
5.4.3        Marine pattedyr & oter
5.5    Analyser – laboratoriet
5.5.1        Post Mortem undersøkelser
5.5.2        Endokrinologiske og histopatologiske undersøkelser
5.6    Databehandling
5.6.1        Estimering av akutt skadeomfang
5.6.2        Estimere langtidseffekt og restitusjonsstid
5.7    Kvalitetskontroll
5.7.1        Behandling og lagring av biologisk materiale
5.7.2        Behandling og lagring av originaldata
5.7.3        Databaser og analyseresultater
REFERANSER
VEDLEGG I: KILDER TIL HISTORISKE MILJØDATA
VEDLEGG II: INFORMASJONSSYSTEMETS TABELLSTRUKTUR
VEDLEGG III: SPESIFIKKE KRAV TIL UTSTYR

 


Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
© NOFO 1999 - 2010
Ansvarlig redaktør:
Ståle Jensen
Sist endret 15-05-2007