Definisjoner og begreper

Du står her | Start > Oppslagsverk > Definisjoner og begreper

	Aksjonsenhet: Oljevernfartøy, slepefartøy, lenser og oljeopptaker.
	Aksjonsgruppe: To eller flere aksjonsenheter som opererer sammen.
	Bekjempelse: alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal forhindre at oljen sprer seg fra kilden og når land. (Strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert.) (SFT Veiledning 99:06)
	Beredskapsorganisasjon: Den organisasjon som er forberedt på å utføre og lede aksjoner.
	Beredskapsressurs: Personell som er tildelt oppgaver og utstyr som skal brukes i en beredskapssituasjon.
	Beredskapssituasjon: Fare eller ulykkessituasjon som har slikt omfang at ansvarlig myndighet beslutter å iverksette beredskapstiltak.
	ContAct: Verktøy for analyse og planlegging av miljøberedskap.

Demobilisering: Tilbakeføring av ressurser som har vært mobilisert for å aksjonere i en fare- eller ulykkessituasjon.

Effektivitet av mekanisk oppsamling - havgående beredskap: Etter et utslipp av olje til sjø vil oljens skjebne styres av fysiske, kjemiske og biologiske forhold. En viss andel av oljen vil fordampe, en viss andel vil løses i vannmassene, en viss andel vil dispergeres i vannmassene, og en viss andel vil brytes ned biologisk. Den resterende del av oljen vil være igjen på havoverflaten. Effektivitet defineres i denne sammenheng som den andel av oljen på overflaten som samles opp mekanisk.
Under optimale forhold vil opptil 90 % av oljen på havoverflaten kunne samles opp mekanisk. Ved økende vindstyrker og bølgehøyder avtar imidlertid effektiviteten, og vil ved høye verdier sette operasjonelle begrensninger. Basert på historiske data for vind og bølger har NOFO beregnet forventet effektivitet av mekanisk opptak for ulike områder og årstider. Disse effektivitetstallene er gjennomsnittlige for sesongen, noe som innebærer at effektiviteten vil være vesentlig høyere enn gjennomsnittet dersom det er godt vær, og lavere hvis det er dårlig vær. Ved høye vindstyrker og bølgehøyder vil imidlertid oljemengden på overflaten være vesentlig redusert, på grunn av naturlig dispergering. Effektivitetstallene er utarbeidet under forutsetning av at det er en opptakskapasitet tilstrekkelig for den oljemengde som slippes ut. Ytterligere opptakskapasitet vil gi marginale økninger i effektivitet. Ytterligere kapasitet vil imidlertid være verdifullt, da bruk av ledelenser og bekjempelse av olje som truer spesielt sårbare områder vil redusere miljøkonsekvenser

	Eksempelområde: Se DFU.
	Følsomhet (eller sensitivitet): Relaterer seg til hvor sterkt et område eller ressurs reagerer på kontakt med eller nærhet til olje. Sårbarhet sier noe om sannsynligheten for at området kan bli påvirket av en akutt forurensning. (SFT Veiledning 99:06).
	Gangtid: Tiden det tar fra fullført mobilisering til utstyr og personell er fraktet fra mobiliseringssted til aksjonssted.
	Habitat: Et område hvor dyr eller planter lever eller vokser, vanligvis karakterisert med hjelp av fysiske egenskaper og/eller dominerende plantesamfunn (ressursgrunnlag). (SFT Veiledning 99:06)
	Influensområdet: Det området som blir påvirket av olje eller de saneringstiltak som igangsettes i standsonen. (SFT Veiledning 99:06)

	Lokalitet: I denne sammenheng, et kartfestet, prioritert, miljøsårbar ressurs, tilsvarende en registering i f. eks. MRDB eller Naturbasen.
	Miljøfølsomt område: Et geografisk avgrenset område hvor bestandsandelen er av en størrelse og en sårbarhet som gjør at et oljesøl vil kunne føre til gitte skader på bestanden.
	Miljøprioritert lokalitet: En stedfestet lokalitet hvor det forekommer verneverdige miljøressurser som er sårbare for oljeforurensning.
	Mobilisering: Innkalling av personell og klargjøring av utstyr som skal brukes til en aksjon.
	Mobiliseringstid: Tiden det tar fra varsel er gitt til personell og utstyr er samlet på mobiliseringssted, klart for transport.
	Normalisering: Overgang fra en beredskapssituasjon til normal drift, inkludert gjennomføring av saneringstiltak.
	Oljedriftsmodellering: I denne sammenheng, beregning av spredning og drift av et oljeflak etter utslipp til sjø, samt flakets sammensetning og egenskaper over tid. Resultatene kan fremstilles statistisk (resultater fra flere ulike scenarier), eller for enkeltscenarier.
	Område: I denne sammenheng, et geografisk område av en viss utstrekning, med en eller flere miljøprioriterte lokaliteter.
	Responstid: Summen av mobiliseringstid, gangtid/transporttid og utsettingstid.
	Ressurser: fysiske eller biologiske miljøkomponenter som kan benyttes eller utnyttes av en organisme eller mennesket. (fisk, sand, vegetasjon, osv.) (SFT Veiledning 99:06)
	Restaurering: Tiltak som gjennomføres for å føre et område tilbake til et omforent nivå av miljørisiko. (SFT Veiledning 99:06)
	Sanering: tiltak som gjennomføres etter at bekjempelsesfasen er over. Saneringsfasen varer inntil stranden har en tilstand som gitt som saneringsmål. (SFT Veiledning 99:06)
	Segment: Geografisk område for rapportering av resultater fra oljedriftsberegninger. Segmentenes størrelse varierer mellom de ulike modellverktøyene.
	Sesong: I planverks-sammenheng benyttes to sesonger. "Vår/sommer" (også kalt "Sommer"), er månedene mars, april, mai, juni, juli, og august. "Høst/vinter" (også kalt "Vinter"), er månedene september, oktober, november, desember, januar og februar. Oljedriftsberegninger, miljødata og ressursdata følger alle denne inndelingen.
	Signifikant bølgehøyde: Midlere høyde av den største tredjedelen av bølgene.
	Sikkerhet: Operasjonelle, tekniske og beredskapsmessige forhold av betydning for menneske, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøy representerer.
	Skadested: Geografisk område hvor beredskapssituasjonen har skjedd, og omliggende områder som berøres av situasjonen og aksjoner tilknyttet denne.
	Skadestedsleder land: Person som har myndighet til å disponere personell og utstyr som er på eller tilføres skadestedet på landsiden.
	Skadestedsleder sjø: Person som har myndighet til å disponere personell og utstyr som er på eller tilføres skadestedet på sjøsiden.

	Spesifikke krav til beredskap: Krav til effektiviteten til de beredskapstiltakene som iverksettes for å møte de definerte fare- og ulykkessituasjonene.
	Substrat: Fysisk struktur hvor olje eller organismer kan feste seg til eller trenge ned i. (SFT Veiledning 99:06).
	Transporttid: se gangtid.
	Ulykkeshendelse: Ukontrollert hendelse som kan medføre skade på miljø og tap av økonomiske verdier.
	Utsettingstid: Tiden det tar fra ankomst aksjonssted til oppsamling eller bekjempelse av utslippet er startet.
	Varsel: Pliktmessig informasjon om beredskapssituasjonen som skal gis hurtigst mulig til berørte parter.