Et
oljesøl vil kunne tilgrise både oppdrettsfisk og produksjonsutstyr, og det
vil også kunne påvirke muligheten til å benytte berørte lokaliteter for
fiskeoppdrett, skalldyrslokaliteter og landbaserte anlegg (se også
Virkninger av akutte oljeutslipp på fisk og
tilsvarende for skjell og krepsdyr).
Skadepotensialet vil avhenge av opprenskningsmetode og effektivitet, samt av
mengde og type olje. Ved uhellsutslipp ved utblåsninger offshore kan det ta
opp til 20 døgn før oljen treffer land, noe som gir gode muligheter for å
være forberedt og minimere skadene. Ved oljeutslippet fra Rocknes, ble oppdretterne
anbefalt å senke presenninger rundt merdene for å unngå å unngå at oljeflak
drev inn i anleggene og tilgriset utstyret. For å begrense skadevirkninger i
forbindelse med oljesøl kan det være aktuelt å flytte fisken, foreta
nødslakting eller la fisken destrueres.
Tiltak
Lenser
Hvis
havbruksnæringen er oppdatert om hvor oljen driver, kan lenser legges ut for å
beskytte utstyr og anlegg. Det må da være lett tilgjengelige lenser i området,
og oppdretterne bør vite hvor ressursene kan tas fra.
Fisk
i oppdrettsanlegg kan flyttes ved hjelp av brønnbåt til midlertidige
lokaliteter eller andre oppdrettsanlegg som ikke trues av utslippet. Det er
imidlertid knyttet strenge restriksjoner til flytting av
oppdrettsorganismer, av hensyn til eventuell smitteoverføring, samt til etablering av
nye lokaliteter. Alternativt kan oppdrettsorganismer slepes til en trygg
lokalitet i spesielle tilfeller, men dette er vanligvis ikke et egnet
alternativ. Det kan være større mulighet for oppsamling på grunn av at det
kan tar lengre
tid før et truende oljeflak når anlegget. Flytting av anlegg og generell økt
aktivitet i området under opprenskningen kan føre til økt stress hos fisken.
For større oppdrettsanlegg er også flytting vanskelig å gjennomføre.
Nødslakting forutsetter at fisk kan transporteres fra produksjonssted og til
slakteri. Fisken transporteres vanligvis med brønnbåt. Normalt fores ikke
fisken den siste uken før slakting. Dette gjøres av kvalitets- og
transportmessige hensyn. Fisken kan i nødsfall slaktes uten forutgående
sulting, men kvaliteten kan bli lavere.
Muligheten for å benytte nødslakting ved et
eventuelt oljesøl vil avhenge av forhold som om oppdrettsanlegget disponerer
eget slakteri, kapasitet ved eventuelt sentralslakteri, mulighet for sulting
i forkant av slakting, kapasitet for transport av fisk til slakteri
(tilgjengelig kapasitet av brønnbåter). I tilfeller med lang drivtid til
land (over 20 døgn), vil det være mulig å sulte og slakte fisk, dersom man har gode
beredskapsrutiner. Iverksettelse av beredskap ved truende oljesøl og
eventuelle økonomiske konsekvenser av dette er en sak som bør avklares i
forkant. Dersom produksjonen ved en lokalitet som rammes av oljesøl ikke kan
flyttes til andre lokaliteter eller nødslaktes i følge fastlagte prosedyrer,
må fisken destrueres. Fisk i oppdrett vil generelt være utsatt til alle
årstider, men spesielt kritisk er det vinterstid, da organismen som følge av
lav vanntemperatur har dårligere toleranse for bl.a. flytting. Samtidig vil
det vinterstid være økt risiko for at værforhold vil gjøre forholdene
vanskeligere for å gjennomføre avbøtende tiltak, som f.eks. flytting.
For
dyrkere av skjell og skalldyr, for eksempel bløtdyr som blåskjell, kan et oljesøl påvirke både
eksisterende og framtidig produksjon (se også
Virkninger av akutte
oljeutslipp på skjell). Fordi dyrkningen baserer seg på påslag av ville
blåskjellyngel, vil en tapt
skjell-lokalitet kunne være vanskeligere å erstatte. Det er muligheter for å
flytte skjell til rene lokaliteter, på lik linje med det som kan gjøres ved
algeoppblomstringer. (Se
http://www.fiskeoppdrett.no/infohefte/blaaskjell/).
Rent
biologisk vil olje i skjellene vil skilles ut igjen etter 3-4 uker i rent
vann. Kvaliteten kan testes ved smaks- og lukttesting.
Kvaliteten
testes før maten sendes på markedet. Se
Matvaretrygghet.
For landbaserte oppdrettsanlegg vil
forurensing av inntaksvannet ha store konsekvenser. Anlegget kan ikke
flyttes, og det er som regel lagt ned store grunninvesteringer på akkurat
den valgte lokaliteten. Forurensing av inntaksvannet vil kunne medføre
produksjonsstans frem til lokaliteten har gjennomgått opprenskning og vannet
er rent. Som oftest ligger inntaket av vann til landbasert oppdrett på
større dyp, og et oljeflak på overflaten vil ha liten sannsynlighet for å
volde skade.
Dispergert olje (naturlig eller ved bruk av dispergeringsmidler) vil
imidlertid flytte problemet til de dypere deler av vannsøylen.
Som grunnlag for erstatning er det viktig å
kunne dokumentere tap. Se Faktaark
Dokumentasjon.
Begrensning av skadevirkninger
og tiltak for beskyttelse av utstyr og anlegg
