Søk i NOFOs regionale planverk  Send epost til NOFO  Innhold  Om NOFOs regionale planverk 


 

Begrensning av skadevirkninger og tiltak for beskyttelse av utstyr og anlegg

 

Innhold på denne siden

Skadepotensialet ved et oljesøl

Lenser

Flytting av anlegg

Nødslakting

Tiltak for skalldyrslokaliteter

Tiltak for landbaserte anlegg

Erstatning for tap

Innledning: Skadepotensialet ved et oljesøl

Et oljesøl vil kunne tilgrise både oppdrettsfisk og produksjonsutstyr, og det vil også kunne påvirke muligheten til å benytte berørte lokaliteter for fiskeoppdrett, skalldyrslokaliteter og landbaserte anlegg (se også Virkninger av akutte oljeutslipp på fisk og tilsvarende for skjell og krepsdyr). Skadepotensialet vil avhenge av opprenskningsmetode og effektivitet, samt av mengde og type olje. Ved uhellsutslipp ved utblåsninger offshore kan det ta opp til 20 døgn før oljen treffer land, noe som gir gode muligheter for å være forberedt og minimere skadene. Ved oljeutslippet fra Rocknes, ble oppdretterne anbefalt å senke presenninger rundt merdene for å unngå å unngå at oljeflak drev inn i anleggene og tilgriset utstyret. For å begrense skadevirkninger i forbindelse med oljesøl kan det være aktuelt å flytte fisken, foreta nødslakting eller la fisken destrueres.

 

Tiltak

Lenser

Hvis havbruksnæringen er oppdatert om hvor oljen driver, kan lenser legges ut for å beskytte utstyr og anlegg. Det må da være lett tilgjengelige lenser i området, og oppdretterne bør vite hvor ressursene kan tas fra.

 

 

Flytting av anlegg

Fisk i oppdrettsanlegg kan flyttes ved hjelp av brønnbåt til midlertidige lokaliteter eller andre oppdrettsanlegg som ikke trues av utslippet. Det er imidlertid knyttet strenge restriksjoner til flytting av oppdrettsorganismer, av hensyn til eventuell smitteoverføring, samt til etablering av nye lokaliteter. Alternativt kan oppdrettsorganismer slepes til en trygg lokalitet i spesielle tilfeller, men dette er vanligvis ikke et egnet alternativ. Det kan være større mulighet for oppsamling på grunn av at det kan tar lengre tid før et truende oljeflak når anlegget. Flytting av anlegg og generell økt aktivitet i området under opprenskningen kan føre til økt stress hos fisken. For større oppdrettsanlegg er også flytting vanskelig å gjennomføre.

 

Nødslakting

Nødslakting forutsetter at fisk kan transporteres fra produksjonssted og til slakteri. Fisken transporteres vanligvis med brønnbåt. Normalt fores ikke fisken den siste uken før slakting. Dette gjøres av kvalitets- og transportmessige hensyn. Fisken kan i nødsfall slaktes uten forutgående sulting, men kvaliteten kan bli lavere.

Muligheten for å benytte nødslakting ved et eventuelt oljesøl vil avhenge av forhold som om oppdrettsanlegget disponerer eget slakteri, kapasitet ved eventuelt sentralslakteri, mulighet for sulting i forkant av slakting, kapasitet for transport av fisk til slakteri (tilgjengelig kapasitet av brønnbåter). I tilfeller med lang drivtid til land (over 20 døgn), vil det være mulig å sulte og slakte fisk, dersom man har gode beredskapsrutiner. Iverksettelse av beredskap ved truende oljesøl og eventuelle økonomiske konsekvenser av dette er en sak som bør avklares i forkant. Dersom produksjonen ved en lokalitet som rammes av oljesøl ikke kan flyttes til andre lokaliteter eller nødslaktes i følge fastlagte prosedyrer, må fisken destrueres. Fisk i oppdrett vil generelt være utsatt til alle årstider, men spesielt kritisk er det vinterstid, da organismen som følge av lav vanntemperatur har dårligere toleranse for bl.a. flytting. Samtidig vil det vinterstid være økt risiko for at værforhold vil gjøre forholdene vanskeligere for å gjennomføre avbøtende tiltak, som f.eks. flytting.

 

Tiltak for skjell- og skalldyrslokaliteter

For dyrkere av skjell og skalldyr, for eksempel bløtdyr som blåskjell, kan et oljesøl påvirke både eksisterende og framtidig produksjon (se også Virkninger av akutte oljeutslipp på skjell). Fordi dyrkningen baserer seg på påslag av ville blåskjellyngel, vil en tapt skjell-lokalitet kunne være vanskeligere å erstatte. Det er muligheter for å flytte skjell til rene lokaliteter, på lik linje med det som kan gjøres ved algeoppblomstringer. (Se http://www.fiskeoppdrett.no/infohefte/blaaskjell/).

Rent biologisk vil olje i skjellene vil skilles ut igjen etter 3-4 uker i rent vann. Kvaliteten kan testes ved smaks- og lukttesting. Kvaliteten testes før maten sendes på markedet. Se Matvaretrygghet.

 

Tiltak for landbaserte anlegg

For landbaserte oppdrettsanlegg vil forurensing av inntaksvannet ha store konsekvenser. Anlegget kan ikke flyttes, og det er som regel lagt ned store grunninvesteringer på akkurat den valgte lokaliteten. Forurensing av inntaksvannet vil kunne medføre produksjonsstans frem til lokaliteten har gjennomgått opprenskning og vannet er rent. Som oftest ligger inntaket av vann til landbasert oppdrett på større dyp, og et oljeflak på overflaten vil ha liten sannsynlighet for å volde skade. Dispergert olje (naturlig eller ved bruk av dispergeringsmidler) vil imidlertid flytte problemet til de dypere deler av vannsøylen.

 

Erstatning for tap

Som grunnlag for erstatning er det viktig å kunne dokumentere tap. Se Faktaark Dokumentasjon.

Referanser:

Larsen, L.H., Sæther, K. & Sparboe, L.O. (2003) Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet: Konsekvenser for havbruksnæringen. ULB studie nr. 8c. Akvaplan-niva rapport nr. APN-421.2714. 39 s.

Andre faktaark:

Tilgjengelige faktaark:

Tiltak for å begrense skadevirkninger

Dokumentasjon

Matvaretrygghet

Aktørenes rolle under en hendelse

NOFOs rolle under en hendelse

Kystverkets rolle under en hendelse

IUA-enes rolle under en hendelse

Oljens virkninger på fisk

Oljens virkninger på krepsdyr

Oljens virkninger på skjell

Erfaringer fra oljeutslipp

Kilder til oljeutslipp

Oljens skjebne i miljøet etter utslipp

 

Ordliste

 

 

Neste faktaark


Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
© NOFO 1999 - 2010
Ansvarlig redaktør:
Ståle Jensen
Sist endret 03-04-2007