Ordliste

Ordliste og begrepsforklaringer Status: 30/6: Faktainformasjon klart til gjennomgang Savner du ord og begreper i ordlisten send en e-post! Status: Kontinuerlig oppdatering! Beskrivelsen av betydningen til ett ord er tilpasset bruken av ordet i sammenheng med disse sidene, og er tenkt mer som en forklaring i denne sammenheng, enn som en vitenskapelig presis definisjon. Gi gjerne kommentarer til vanskelighetsgraden av forklaringer av begreper. Ord legges inn etter hvert som ordene "dukker opp" i faktaark.
Ord/Begrep	Betydning	Merknad
Berørt område	Området som er berørt av oljen
BETX	Benzen, etylbenzen, toluen, og xylen	En gruppe lette aromatiske hydrokarboner med giftige egenskaper overfor de fleste marine organismer. BETX'ene har en viss løselighet i vann og en viss flyktighet. Flyktigheten er større enn vannløseligheten, og BETX avgis fra vannet til luft. BETX kan tas opp av de fleste marine organismer. Råoljer (crude) inneholder mellom 0,5 og 5% BETX, bensin kan inneholde så mye som 40%. Produsert vann inneholder BETX fordi de til en viss grad er vannløselige.
Bioakkumulering/ bioakkumulasjon	Opphopning av kjemiske stoffer i kroppen	Ulike stoffer hopes opp i kroppen i forskjellig grad. Generelt vil fettløselige stoffer kunne hopes opp, hvis de ikke kan avgiftes og skilles ut. Et eksempel er såkalt PAH som har et stort potensiale for å bioakkumuleres ("passelig fettløselig") men som skilles ut (om enn langsomt). Det som ikke skilles ut eller nedbrytes vil bioakkumuleres. Fisk fra fjordstrøk med stor tilførsel av PAH har derfor større mengder PAH i leveren enn fisk fra havområder med lavere belastning. Bioakkumulasjon er en fellesbetegnelse for opphopning pga. opptak fra omgivelsene og opptak via næringskjeden.
Crude	Råolje	Råolje er sammensatt av mange ulike hydrokarboner, med ulike egenskaper. Forskjellige råoljer har dermed svært forskjellig egenskaper mht. "oppførsel" etter et oljesøl.
Dispergeringsmidler	Stoffer som spres på et oljeflak for å øke nedblandingen i vannmassene. De kan dermed øke oppløsningen av et oljeflak som er i ferd med å drive til land, slik at forurensningen av strand reduseres. Bruken av dispergeringsmidler øker oljemengdene i vannmassene.	Bruken av dispergeringsmidler må være gjenstand for en vurdering av fordeler eller ulemper for miljøet, før de tas i bruk. Dersom risikoen er størst for fiskeressursene (f.eks. det er stor fare for å treffe sårbare gyteområder i perioden), bør ikke dispergeringsmidler brukes. Dersom faren er størst for fugle-og/eller pattedyrressurser i området (som er mest utsatt for olje i overflaten) er det en miljøfordel å bruke dispergeringsmidler. dette vurderes i såkalte netto miljøgevinstanalyser. Se faktaark om oljens skjebne i miljøet
Effekt	Den effekten vi kan måle i en organisme som følge av en påvirkning. En effekt kan være død, vekstreduksjon, redusert formeringsevne, fosterskader osv.	Effektene kan også måles i en bestand (se Konsekvens (toksikol. "respons")). Disse effektene, størrelsen på skaden på et individ og en bestand er avhengig både av oljemengdene (eksponeringen) og tidspunktet for utslippet i forhold til om ressursen er til stede akkurat da.
Eksponering	Den mengden eller konsentrasjonen (her: olje eller oljekomponenter) som organismen utsettes for i sitt miljø og har tatt opp i kroppen.	Eksponeringen utgjøres av samlet mengde for alle opptaksveier: Gjennom munn, hud, gjeller, mat osv.)
Fenoler	En gruppe stoffer i oljen som både har god vannløselighet og fettløselighet. De er mistenkt å kunne ha hormonhermende effekter	Løses svært raskt opp i vannmassene etter et utslipp. Brytes ned av mikroorganismer.
Fettløselige stoffer	Stoffer som lar seg løse i fettlignende stoffer som olje, fettholdig vev.	Disse stoffene har gjerne en evne til å trekkes til levende vev, dødt vev, sedimenter osv. som inneholder fett. De kan derfor gjerne hopes opp i f.eks. kroppen eller sedimenter. Se bioakkumulasjon.
Hydrokarboner	En gruppe kjemiske stoffer som bl.a. finnes i petroleum. Molekylene består av hydrogen og karbon, derav navnet. De er generelt lite vannløselige og mer fettløselige, men dette er egenskaper som varierer.	Store molekyler: (Lange kjeder og store strukturer) er generelt mindre vannløselige, med mindre de har spesielle strukturer som gjør dem bedre løselige i vann, som PAH, som har en viss løselighet i vann (om enn lav). Små molekyler er bedre løselige i vann enn de større, men her kan tendensen til å fordampe være i konkurranse med vannløseligheten. Vannløseligheten øker dersom strukturen har spesielle egenskaper, som f.eks. de noe vannløselige komponentene BETX (benzen, etylbenzen, toluen og xylen). Giftigheten av de ulike hydrokarbonene varierer svært. BETX og PAH er giftige, men også andre grupper av hydrokarboner i olje kan være giftige for ulike organismer. Se faktaark om oljens fordeling i miljøet etter et utslipp.
IUA	Interkommunale utvalg for akutt forurensning	Funksjonen av IUA-er under akutt oljeforurensning er beskrevet i faktaarket: faktaark_IUA.htm
Komponenter (i oljen)	De ulike kjemiske stoffene som til sammen utgjør oljen	Disse stoffene kan ha svært forskjellige egenskaper (som ulike vannløselighet), og dermed ulike egenskaper mht. fordeling mellom vannflate og vannmasser, samt ulike effekter på organismer.
Konsekvens	Størrelsen på miljøskaden hvis hendelsen inntreffer.	I miljørisikoanalyser er det effektene på populasjonen som er interessant, ikke individet. Dette beskriver hvor store skadene blir som vil skje HVIS hendelsen inntreffer. Se også effekt
PAH	Polysykliske aromatiske hydrokarboner.	Denne gruppen av stoffer i olje er generelt giftige og tiltrekkes fettvev. De kan også løses i vannmassene. De tas opp i kroppen, men kan skilles ut. Organismene har ulike evne til å bryte dem ned og skille dem ut. Det er derfor ikke vist at PAH har tendens til å hopes opp i kroppen i lengre tid, men fisk fra fjordstrøk med stor tilførsel av PAH har mer PAH i leveren enn fisk fra "åpnere hav" uten slik belastning. I miljøet brytes PAH nokså langsomt ned, og vil kunne være i f.eks. sedimenter i lang tid.
Populasjon	Antallet av en art som lever i et bestemt område.
Produsert vann	Såkalt formasjonsvann fra oljereservoaret, som kommer opp sammen med oljen.	Dette vannet skilles fra oljen på produksjonsenheten. Vannet er blandet med olje og har tatt opp vannløselige komponenter i oljen. Oljen blir renset fra vannet ned til en grense for tillatt mengde olje i vann, før vannet slippes ut. Utslippene er regulert i utslippstillatelser, som settes individuelt for installasjonene. Produsert vann er en kilde til bl.a. fenoler, BETX og PAH.
Risiko	Utgjøres av konsekvensen av en hendelse og sannsynligheten for at denne konsekvensen skal inntreffe.	Mange blander sammen konsekvens og risiko. Andre blander sammen sannsynligheten for at et utslipp skal skje med risikoen. Risikoen er en funksjon mellom disse to faktorene. I praksis: Risikoen for fisk utgjøres av giftigheten av oljetypen, konsentrasjonen av olje i vannet, hvor mye av oljen som tas opp, samt sannsynligheten for at det skal skje et utslipp. I praksis er risikoreduserende tiltak å redusere sannsynligheten for utslipp, eller å sette inn beredskap som kan få oljen opp fortest mulig så eksponeringen reduseres.
Tainting	Oljesmak på kjøttet av fisk, skjell eller skalldyr, som skyldes olje som tas opp av dyret eller tilsøler fangsten.	Olje (hydrokarboner) kan smakes og luktes av mennesker i så lave konsentrasjoner at det brukes i stedet for kjemisk analyse av oljeinnhold i sjømat.
Vannløselige stoffer	Stoffer som lar seg løse i vann.	Disse stoffene kan være mer eller mindre godt vannløselige. I sammenheng med vannlevende ressurser og oljeforurensning, er vi mest bekymret for de stoffene som er så vannløselige at de kommer ned i vannet og blir tilgjengelige for f.eks. fisk, men samtidig så fettløselige at de tiltrekkes til fiskens vev (fiskekjøttet). Se Tainting, Fettløselige stoffer og bioakkumulasjon.

Andre faktaark: Kilder til oljeutslipp Oljens skjebne i miljøet etter utslipp Oljens virkninger på fisk Oljens virkninger på krepsdyr Oljens virkninger på skjell Erfaringer fra oljeutslipp Aktørenes rolle under en hendelse NOFOs rolle under en hendelse Kystverkets rolle under en hendelse IUA-enes rolle under en hendelse Tiltak for å begrense skadevirkninger Dokumentasjon Prøvetakning for dokumentasjon Ordliste