Tung olje danner mindre og tykkere oljeflak. Lettere olje danner tynnere film og større oljeflak.

Olje er fettløselig (oljeløselig). Det er mye fett i cellene i levende organismer. Oljekomponentene tiltrekkes derfor av såkalt "organisk materiale", som vevet i levende organismer og sediment. De mest fettløselige stoffene er lite vannløselige, og vil ikke blandes så godt med vannet. De blir liggende på overflaten, eller fordamper hvis de er lette nok. Voksstoffer har f.eks. liten løselighet i vann, og disse blir gjerne liggende på overflaten. Disse stoffene kan grise til anlegg, og vil virke skadelig på skjell, tareskog ol. Oppdrettsanlegg kan bli skadelidende.

Noen stoffer løser seg mer eller mindre i vann (vannløselige stoffer) og blir tilgjengelige for fisk og andre organismer som lever i vannmassene (f.eks. såkalte BETX og PAH og fenoler). Organismer som befinner seg i vannmassene kan ta opp disse stoffene gjennom munnen, gjellene eller gjennom skinnet. De er jo også fettløselige, og vil finne veien til dyrets vev (se første punkt). Dette gjelder f.eks. såkalte polysykliske organiske hydrokarboner, PAH. Hvis de vannløselige stoffene binder seg til organisk materiale, kan de synke til bunnen og blendes med sedimentene.

Blanding av oljen ned i vann gir oljedråper i vannmassene. Slik nedblanding øker oljenedbrytende bakteriers muligheter til å bryte ned oljen.  

Flyktige stoffer i oljen vil fordampe. Dette gjelder særlig de letteste delene av oljen, som f.eks. de som inngår iden delen av råoljen som brukes til å lage bensin. Av de giftige stoffene som fordamper lett har vi n-heksan og BETX'ene. Flyktigheten av BETX'ene er større enn vannløseligheten, stoffene forsvinner derfor etter hvert fra vannet opp i lufta, og blir et mindre problem for fisken.

Opptak av vann i oljeflaket - dannelse av emulsjon. Blandbarheten med vann er også svært forskjellig mellom de ulike oljetypene. Etter hvert som oljeflaket forvitrer, tar den opp vann og danner emulsjon. Se mer informasjon på NOFOs planverk.

Nedblanding/binding til sedimenter: Dersom oljetypen inneholder en større andel av komponenter som ender i sedimenter, vil bunnlevende fisk kunne rammes i sterkere grad. Hvis strømmen fører de vannløste komponentene som også har en viss fettløselighet, eller fører nedblandede oljedråper ned mot bunnen, vil mengdene olje i sedimentene øke. PAH og en del andre tunge stoffer fra oljen er derfor et problem for bunnlevende organismer, eller dyr som befinner seg i nærheten av bunnen.

De tyngste restene av råoljen danner "tjæreballer" som kan ha ulike størrelser. Se bildet under.

Med sterkere bølge-, vind og strømaktivitet øker vannløseligheten og blandingen av små oljedråper med vann. Oljeflaket vil bli "pisket" mer, og en større andel oljedråper blandes ned i vannet. Et uvær ved utslippstidspunktet vil derfor ha mye å si for effektene på ulike dyregrupper (se under). Kraftig nedblanding av oljedråper som ellers ikke ville være nedblandet, er en ulempe for fisk, egg og yngel, som blir utsatt for mer olje i vannet. Økt nedblanding øker også mengdene olje som finner veien til bunnsedimentene.

Kaldt vær reduserer fordampning av de flyktige stoffene, og gjør oljeemulsjonen stivere. Oljen løses ikke så lett i vannmassene i kaldere vær.

Effekter på fisk

Effekter på krepsdyr

Effekter på skjell.

Clark R.D. (1992) Marine Pollution. Oxford University Press, Oxford.  3. utgave. 172 s.