|
 Virkninger av akutte oljeutslipp på fisk
Innhold på denne siden
Hvordan kan fisk komme i kontakt med olje?
Hva påvirker oljemengdene i fiskekjøttet?
Hvordan påvirkes kvaliteten?
Markedsmessige effekter
Biologiske
virkninger: Hva skjer med fisk?
Detaljer for videre lesning
Merk: Siden inneholder bilde med dynamisk
web-funksjonalitet som ikke virker ved utskrift.
|
|
Etter
akutte
oljesøl (f.eks. etter skipsuhell, utblåsninger eller rørlekkasjer) kan fisk
komme i kontakt med de stoffene (komponentene) i oljen som har en viss
løselighet i vannet, eller nedblandede oljedråper. Fisk i havbruksanlegg
vil være langt mer utsatt enn vill fisk for både olje i vannet og på overflaten. Disse stoffene kan fisken få i
seg via munn, gjeller eller skinnet.
Oljetyper som gir stor nedblanding av olje i vannmassene, røffe
værforhold, bruk av
dispergeringsmidler,
gir generelt større opptak av olje til fiskekjøttet. Fiskearter varierer mht. hvor mye olje de tar opp i fiskekjøttet,
f.eks. tar fete fiskeslag opp mer olje enn magre. De fiskeartene som på grunn av levemåten er mest utsatt for olje,
vil også ta opp mest olje. Se
Braer-hendelsen.
Olje i fiskens muskelvev kan gi smak på fiskekjøttet.
Effekten er ikke varig, ettersom fisken skiller ut oljen igjen, dersom
vannet rundt den blir rent (se detaljer
nedenfor), men kvaliteten og
salgbarheten kan være forringet. Det er ikke helsefarlig å spise fisken i
små mengder, men det vil kunne smake og lukte olje. Dette kalles "Tainting". Lette oljer og råoljer med middels kokepunkt har størst potensiale for "tainting". Mennesker kan smake olje i fisk i svært lave konsentrasjoner i fiskekjøttet. Oppdrettsfisk er igjen mer utsatt enn vill fisk, på grunn av eksponeringen
for olje.
Kvaliteten av oljeberørt fisk kan bli deklassifisert.
Omsetting av oljeberørt fisk kan bli gjenstand for reguleringer, som er
overveiende markedsstyrte. Fete fiskeslag som laks har en større tendens til
å ta opp olje og dermed få smak på fiskekjøttet.
Det at olje setter smak på fiskekjøttet i
svært små mengder er faktisk positivt for konsumenten. Det sikrer at
oljeforurensningen ikke kan skjules. Kvaliteten på fisken som sendes på
markedet er kontrollert og trygg å spise.
Se
Matvaretrygghet.
Generelt
De markedsmessige effektene kan være større enn de
faktiske biologiske effektene og kvalitetseffektene. Både fiskerier og
havbruksnæring er avhengige av at markedet oppfatter norske havressurser som
rene. Markedets følsomhet er stor, spesielt i svært kvalitetsbevisste
markeder som f.eks. det japanske. Erfaring etter akutte hendelser har vært
at det gjerne blir innført omsetningsbegrensninger for fisk.
Reguleringer er alt overveiende markedsstyrte. Effektene kan derfor bli
gjeldende for større områder enn de som ble fysisk berørt av olje.
Reguleringen kan også bli gjort gjeldende langt utover episodens egentlige
varighet.
Fiskerier:
For
fiskeriene kan det bli begrensninger i fisket
i berørte områder,
og avstengning
av områder som begrenser tilgjengeligheten for fiskere. Dette kan gjøres av
sikkerhetsmessige årsaker, men begrensningene kan også ha markedsrelaterte
motiver. Dette er uforutsigbare virkninger, som i liten grad lar seg
kostnadsberegne med nøyaktighet. Slike tiltak berører i første rekke
kystfiskeflåten; større fartøyer kan velge andre områder.
Havbruk:
Oljetilsølte anlegg er ikke egnet til oppdrett av fisk!
Oljeeksponerte fisk
har lavere kvalitet, og vil derfor ikke bli brukt til humant konsum!
Kontrollordningene i bransjen sikrer at fisken er trygg å
Erfaringer viser at en hendelse i seg selv kan redusere
omdømmet til fisk fra et område (renommèeffekter), noe som vil kunne få
tilsvarende negative virkninger på markedet. Slike virkninger kan
erfaringsvis være av et omfang og en varighet som er langt større enn selve
hendelsen.
Ved akutte utslipp vil vill fisk og fisk i havbruksanlegg
være utsatt
for forskjellige mengder olje. Det er derfor skilt mellom effektene på disse to
ressursgruppene. |
|
Fiskerier:
Fiskeriene utnytter villfisk-ressurser, og
er avhengige på sikt av sunne og bærekraftige bestander av de artene som det
fiskes etter. Vill fisk kan komme i kontakt med olje og enkeltstoffer
hovedsaklig i vannmassene og via forurenset føde. Dersom oljen inneholder en
høy andel av de stoffene som har en viss vannløselighet, eller dersom det lett
blandes oljedråper i vannmassene, øker oljetypens generelle giftighet overfor
fisk i vannmassene. Værforhold under hendelsen har derfor også stor betydning.
Fisk tar lett opp stoffer fra olje fra vannet. Konsentrasjonen av disse
stoffene og oljedråpene er høyest i de øvre vannlagene. Der er også
konsentrasjonen av egg og yngel av enkelte fiskearter størst i
gyteperiodene. Sildeegg ligger på bunnen, mens sildelarvene søker mot
overflaten etter klekking. Villfiskbestandenes sårbarhet varierer derfor med
tid og sted.
Bunnlevende fiskeslag som flyndrer, samt arter som lever og
beiter nær bunnen (som torsk) kan komme i kontakt med olje i sediment.
Oljeflaket på overflaten har betydning for egg
og yngel som foretar døgnvandringer til overflaten. Tilgrising av strender og
strandnære områder på grunt vann kan ødelegge gyteområder for enkelte
fiskeslag.
Fiskeressurser i Norge som er sårbare for oljeforurensning
 |
Torskeegg og torskelarver, samt sild og
lodde (egg og larver) er blant kommersielt viktige fiskeressurser som
regnes å ha høy sårbarhet for olje i Norge. Se også
http://www.alphaenv.com/contactweb/
sorbarhetsperioder.htm#Fisk |
|
Det kan være store lokale variasjoner,
avhengig av utbredelse av gyteområder. Sårbarheten av de ulike ressursene
må derfor defineres for hver region. Eksempel: I Finnmark er
skadepotensialet størst for lodda, mens andre arter har alt overveiende
gyteområdene lengre sør. |
|
Sårbarhet overfor oljeforurensning er
for alle organismer et spørsmål om uheldig tidspunkt og sted i forhold til
når ressursen er til stede! |
Låssettingsplasser for villfanget fisk vil
være utsatt for en del av det samme skadepotensialet som fisk i
havbruksanlegg mht. muligheten for tilsøling osv.
|
Havbruk:
Fisk i havbruksanlegg, osv.
forventes å bli hardere rammet enn vill fisk, ettersom de ikke har noen
fluktmulighet. Fisk i merder er utsatt for effektene av olje i sterkere grad
enn vill fisk: Merdene kan tilgrises direkte og det er høyere
konsentrasjoner i vannmassene i de øvre lagene, der merdene gjerne befinner
seg. I tilegg kan de skadelige effektene av oljen økes av stresseffekter som
følge av selve forurensningen og tiltakene som iverksettes. Dette kan gi
økt sykelighet og evt. dødelighet.
Skjerming med lenser og flytting av anlegg vil føre til økt
fysiologisk stress.
Fisk fra havbruksanlegg er mer utsatt for å ta
opp mer olje fra vannmassene fordi de har et lite vannvolum til rådighet i
forhold til vill fisk. Hvor mye olje det er igjen i vannmassene under
oljeflaket er avhengig av hvor gammel oljen er når den når land, dvs. også
hvor langt til havs utslippet skjer. Uhell i havner og fra kystnær
skipstrafikk gjør fisken i anlegg mer utsatt for fersk olje enn forvitret
olje som generelt er mindre giftig for fisk enn den "ferske".
 |
|
Voksen fisk:
Det er omdiskutert om voksne individer av enkelte fiskeslag
vil unngå olje i vannet, selv om de kan lukte den. Forsøkene som hevder at
voksen fisk lukter og unngår olje dette er ikke
bekreftet av studier av vill fisk i naturen under faktiske hendelser, men
antas av mange å være gyldig til en viss grad. Oppdrettsfisk i merder kan
ikke unnslippe olje i vann og effekter av tilgrising av merder. Voksen
fisk er mindre sensitiv overfor giftvirkninger av olje, og kan skille ut igjen stoffene de har tatt opp.
|
Hvordan olje tas opp i kroppen hos fisk:
Pek på fisken med musen for å veksle mellom inntak og utskillelse av olje
hos fisk (animert bilde). |
|
Ikke-dødelige effekter av oljen i fisk
er veksthemming og lavere inntak av mat, samt skader på finner. Noen av
disse effektene kan også skyldes stress-effekter av forurensningen, og
ikke direkte giftige virkninger. Stresseffektene av olje antas å ville
ramme fisk i anlegg i særlig sterk grad, med tilgrisning av merder osv.
Fisk i anlegg kan også muligens stresses av opprenskningstiltak i området.
Selv om voksen fisk skiller ut olje den tar opp, krever dette en god del
energi, og dette vil svekker fiskens evne til å motstå andre
stressfaktorer som sykdommer. Oljeforurensningen kan derfor gi generell
økt sykelighet. Aktiviteter som inntreffer i forbindelse med en
oljevernaksjon kan også gi stresseffekter på fisken: motordur fra båter,
aktivitet i forbindelse med skjerming med lenser, flytting av moringer og
anlegg, samt slakting gir stress hos fisken. Stresset og oljepåvirkningen
sammen gir større negative effekter enn de to faktorene hver for seg.
|
|
Ødeleggelse av gyteområder kan ha lokale
effekter på bestanden av enkelte arter, ved at fisken ikke finner egnet
gytemulighet. |
|
Vill fisk som lever i, og driver
næringssøk i de frie vannmassene (f.eks. makrell), er relativt lite
sårbare overfor oljeforurensning, selv om de svømmer i de øvre vannlagene
der konsentrasjonen av olje er størst. Dette er fordi de også utnytter
store områder. Bunnlevende fisk som flyndre, samt fisk som driver
næringssøk ved bunnen (som torsk) vil være noe mer utsatt for de oppløste
oljekomponentene og oljedråper som "trekkes" til sedimenter og
sedimentlevende organismer, som børstemark ol. Føden er en viktig
opptaksvei, sammen med direkte opptak fra vannet rundt fisken.
|
Egg og yngel
|
Fiskens alder er svært avgjørende for
hvor sensitiv den er overfor giftvirkninger av olje. Egg og fasen rett
etter klekking der plommesekken nesten er brukt opp, er de mest sensitive
periodene i utviklingen. Egg har i noen forsøk vist seg å være ca 70
ganger mer følsomme enn yngel, og yngel ca. 100 ganger mer sensitive enn
voksne (forsøk med laks). Egg og larver av de magreste fiskeslagene (torsk
og sei) ser ut til å være mer følsomme enn de feitere fiskeslagene.
|
|
Larver befinner seg gjerne i de øvre
vannmassene der oljemengdene i vannet er størst, og kan ikke unngå
oljeforurensningen slik som voksen villfisk. Sildeegg ligger på bunnen, og
rester av olje som blir liggende i strandområder kan ha effekt i lang tid.
Tidlige livsstadier av fisk kan samle seg i høye konsentrasjoner på
relativt små områder, og eventuelle døgnvandringer kan gjøre dem svært
sårbare dersom oljen treffer, selv om larvene vil være fordelt over hele
vannsøylen pga. strømforhold osv. Silda er mest sårbar når den er blitt så
stor at den søker mot overflaten. |
|
Dersom et gyteområde rammes av
oljeforurensning i perioden der det er egg og yngel tilstede, kan store
deler av eggene/yngelen gå tapt i denne årsklassen, noe som kan ha
regional betydning. Dette vil også avhenge av om det er en lokal stamme
eller ikke. Effektene av et oljesøl er derfor også et spørsmål om
tidspunkt for utslippet i forhold til gyteperiode. |
|
Erfaring fra akutte oljeutslipp viser at
det ikke har vært påvist effekter på fisk som har hatt betydning for bestanden
på sikt. Det er vanskelig å anslå effekter på bestander, dette
vil bl.a. avhenge av om bestanden generelt er i vekst, nedgang eller om
den er stabil. Hvis hele eller store andeler av en viktig årsklasse slås
ut, vil effektene kunne være store for en sårbar ressurs. |
Referanser:
|
Clark R.D. (1992) Marine Pollution.
Oxford University Press, Oxford. 3. utgave. 172 s. |
|
Fingas M. 2001. The Basics of Oil Spill
Cleanup. Lewis Publishers, CRC Press, Boca Raton, Florida, 2. utg. 233 s.
|
|
Moe, K.A., Anker-Nilssen, T., Bakken,
V., Brude, O.W., Fossum, P., Lorentsen, S.H. & Skeie, G.M. 1999. Spesielt
Miljøfølsomme Områder (SMO) og petroleumsvirksomhet. Implementering av
kriterier for identifikasjon av SMO i norske farvann med fokus på akutt
oljeforurensning. Alpha Miljø-rådgivning-Havforskningsinstituttet-Norsk
institutt for naturforskning-Norsk Polarinstitutt. Alpha Rapport 1007-1
(51 s.) + Web-Atlas CD-ROM. |
|
Moe, K.A., Serigstad, B., Brude, O.W.
Olje-Fisk; en reduksjonistisk tilnærmelse til skade- og risikoberegninger
ved bruk av GIS. Alpha Rapport 1012-98-1. Begrenset distribusjon.
|
|
National Research Council (NRC) 2002.
Oil in the sea III. Inputs Fates and Effects. National Academy Press.
Washington D.C. 265 s. |
Andre faktaark:
Kilder til
oljeutslipp
Oljens
skjebne i miljøet etter utslipp
Oljens virkninger
på fisk
Oljens
virkninger på krepsdyr
Oljens
virkninger på skjell
Erfaringer
fra oljeutslipp
Aktørenes
rolle under en hendelse
NOFOs rolle under
en hendelse
Kystverkets
rolle under en hendelse
IUA-enes rolle
under en hendelse
Tiltak for
å begrense skadevirkninger
Dokumentasjon
Prøvetakning for dokumentasjon
Ordliste
Neste faktaark |
|
