Kommunen har plikt til å etablere beredskap
mot mindre akutte hendelser som ikke dekkes av private. Dersom den
ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, skal vedkommende kommune
søke å bekjempe ulykken. Staten skal sørge for beredskap mot større
tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av kommunal beredskap
eller av privat beredskap. I praksis er statens beredskap innrettet mot
større tilfeller av akutt oljeforurensing fra skipstrafikken langs kysten.
NOFO er ansvarlig for administrasjon av kjøpt og leid utstyr, utarbeidelse
av beredskapsplaner, samt administrasjon av avtaler som er nødvendig for å
opprettholde tilstrekkelig beredskap. I tilfelle et akuttutslipp har ethvert
NOFO medlem rett til å få tilgang til NOFOs ressurser. For å dekke behovet
for utstyr, personell og fartøyer ved kysten og i strandsonen er det inngått
gjrnsidige avtaler med Kystverket og berørte IUA. Under en aksjon vil NOFO
kunne få tilgang til Kystverkets og IUAenes ressurser (og omvendt).
Etter
at liv og helse er sikret beskyttes naturressurser før næringsbaserte
interesser. Denne rekkefølgen vil bli detaljert ivaretatt gjennom de
prioriteringer som er gjort av Fylkesmannens miljøvernavdeling, og som er
nedfelt i beredskapsplaner. Prioriterte områder er valgt ut ved bruk av den
såkalte MOB modellen (SFT & DN 1996). Denne modellen tar ikke hensyn til en
lokalitets egenskaper som oppdrettslokalitet, og prioriterer derfor ikke
beskyttelse av områder som er viktige for oppdrett. I Norge er det ikke
etablert beredskapsplaner for håndtering av et uhellsbetinget utslipp av
olje gjennom havbruksnæringens egne organisasjoner. Fiskeridirektoratet har
ingen felles beredskapsplan. Direktoratet skal ha oversikt over
oppdrettsfisk som står i sjøen og på hvilke lokaliteter til en hver tid. Ved
et uhellsutslipp vil derfor informasjon fra Fiskeridirektoratet være viktig
i forhold til hva som berøres av et utslipp, og eventuelle lokaliteter som
kan benyttes ved behov for flytting bort fra oljesøl. Fiskeridirektoratets
regionkontorer deltar i de interkommunale beredskapsgruppene. Det er ikke
fastsatt grenseverdier for mengde olje eller oljekomponenter i vannet som
skal danne grunnlag for å stenge et område for oppdrett ved et oljesøl. Når
det gjelder slakting av fisk har imidlertid Fiskeridirektoratet et ansvar
for kvalitetskontroll. Selv om det ikke er fastsatt grenseverdier for når
det ikke tillates oppdrettsproduksjon i et havområde, vil sannsynligvis
Fiskeridirektoratet intensivere sine kontroller av fisk for salg i områder
som anses som i faresonen for å være påvirket av oljesøl.
Disse er i aksjon:
Aktørenes rolle under et akutt
oljeutslipp
