Du står her | Start > Plangrunnlag > Beredskapsanalyse - region 4

Innholdsfortegnelse

1. Sammendrag

Flere definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU) er identifisert for regionen. Dimensjonerende DFU er en overflateutblåsning med rate på 5200 m³/d over 6,9 døgn. Regionen har svært mange miljøfølsomme områder  sjøfugl i tillegg til SMO for fisk og sjøpattedyr. Under sommerforhold er strandingssannsynligheten beregnet til å være 50 %, korteste ankomsttid til kysten 9,1 døgn, maksimal strandingsrate 1296 t/d og største strandet emulsjonsmengde 2813 tonn. Under vinterforhold er strandingssannsynligheten 57 %, ankomsttiden 5,8 døgn, største strandet emulsjonsmengde 2588 tonn og maksimal strandingsrate 887 t/d. Effektiviteten av mekanisk bekjempelse er under sommerforhold 59 % og under vinterforhold 39 %.

Det er identifisert en rekke spesielt miljøfølsomme områder (SMO) i regionen. For sjøfugl er det identifisert nasjonale SMO langs hele kyststrekningen. I tillegg er området rundt Røst klassifisert som et internasjonalt SMO-område. I samme område regnes også fiskelarver som følsomme (regional SMO). Sørlige deler av regionen har nasjonale SMO for sjøpattedyr.

Beredskapsbehovet for regionen er sammenlignbart med beredskapsregion 2.

2. Innledning

Foreliggende dokument utgjør analyse av beredskapsbehov - akutt oljeforurensning for beredskapsregion 4 på norsk sokkel. Analysen omfatter alle felt i drift innen beredskapsregionen. Leteaktivitet i regionen vil også kunne dekkes av det etablerte beredskapsnivået, dette vil vurderes for den enkelte aktivitet. Eventuelle gap i beredskap vil dekkes av operatøren.

I  NOFOs web-baserte regionale planverk er det samlet et omfattende materiale av relevans for analyse og planlegging av beredskap mot akutt forurensning. Foreliggende dokument er utarbeidet med en målsetning om å utnytte dette materialet mest mulig effektivt. Dette er tilstrebet ved å begrense innholdet i dokumentet til hva som er spesifikt for den aktuelle regionen. For informasjon av generell relevans, detaljerte studier og beskrivelser etc. er denne gjort tilgjengelig ved hjelp av lenker til andre deler av planverket. Lenkene er aktive for digitale utgaver av analysen, hvorvidt på web eller som separate dokumenter.

Det overordnede mål er at all relevant informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å forstå og vurdere analysen skal være tilgjengelig for leseren. Alle kommentarer og forslag til forbedringer mottas med takk.

3. Aktivitetstyper, frekvenser og rater

I dette kapitlet omtales hva som er datagrunnlaget med hensyn til identifikasjon av hendelsesfrekvens, dvs. sannsynligheten for at en gitt hendelse skal oppstå. Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

Sannsynlighet for utslipp er relatert til antall aktiviteter/operasjoner av ulike typer. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av aktivitetsnivået på norsk sokkel, og resultatene er gruppert innen et sett delområder. Innen hvert delområde er det foretatt en gjennomgang av reservoarforholdene i det enkelte felt, og et sett med rate-varighets matriser er etablert. Basert på valg i disse matrisene fremkommer dimensjonerende rater og varigheter, som er lagt til grunn for dimensjonering av regionens beredskap.

4. Identifikasjon av DFUer

Ved petroleumsaktivitet kan det være en rekke mulige uhellshendelser som kan gi opphav til akutt forurensning. De viktigste beskrives i form av definerte fare- og ulykkehendelser (DFUer). I dette kapitlet beskrives de DFUer som ansees å være dimensjonerende for beredskap. Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

De DFUer som ansees som dimensjonerende med hensyn til beredskap mot akutt oljeforurensning er ukontrollerte utblåsninger fra sjøbunn eller overflate, og disse er beskrevet i nedenstående tabell.

5. Oljedriftsberegninger

En gitt hendelse (DFU) kan ha mange forskjellige utfall, avhengig av de rådende værforhold under selve hendelsen og etterfølgende oljedrift. Dette er bakgrunnen for at det gjennomføres mange (300) oljedriftsberegninger for hver sesong, slik at "spennvidden" i mulige utfall kommer med. I dette kapitlet presenteres hovedresultatene fra de oljedriftsberegninger som er utført. Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

Resultater fra oljedriftsberegningene for de to sesongene er vist nedenfor. Legg merke til at tallene angir resultatene dersom det ikke gjennomføres noen form for bekjempelse av forurensningen. 

5.1 Resultater -  sommer

Nøkkelresultater fra oljedriftsberegningene - sommersesong er vist i nedenstående tabell. Dimensjonerende DFU er markert i rødt kursiv.

5.2. Resultater - vinter

Nøkkelresultater fra oljedriftsberegningene - vintersesong er vist i nedenstående tabell. Dimensjonerende DFU er markert i rødt kursiv.

5.3. Influensområdet

Influensområdet for alle faste installasjoner i beredskapsregionen er identifisert på bakgrunn av oljedriftsberegningene, for henholdsvis sommer og vinter sesongen, og vist i nedenstående figur.

5.4. Dimensjonerende DFU - scenarioforløp

For hver DFU er det spesifisert at tre scenarier skal hentes ut som grunnlag for videre beregninger. Disse er:

Disse scenariene velges fra hele statistikken, inkludert ekstremsituasjoner. Deres beliggenhet i den utvalgte statistikken er vist her.

Tilstedeværelse av olje på havflaten ved tid 1, 2, 5, 8 og 15 døgn etter utslippets start er vist i nedenstående figurer. For hvert av de tre scenariene er resultater vist for sommersesong (øverst) og vintersesong (nederst). Resultatene viser forløp uten noen form for bekjempelse, og for alle filmtykkelser, også for spredte småflak.

Størst strandet oljemengde

Minste ankomsttid

Flest berørte ruter

5.5. Delområder som har sitt influensområde i regionen

5.6. Viskositet

Viskositet er en viktig parameter for bekjempelse i kyst- og strandsone, og inngår derfor som en del av NOFOs rapporteringsformat. Intervaller i viskositet i kyst- og strandsone for de aktuelle oljetypene (se foregående punkt) er gjengitt nedenfor, for henholdsvis sommer- og vintersesongen.

5.7. Spesielle forhold

Olje fra Norne og Smørbukk sør vil kunne ha tilflytsproblemer for oljeopptagere av overløpstype. For disse oljene vil Hi-Wax type oljeopptagere være relevant, spesielt vinterstid. Dette er hensyntatt i behovsberegninger for barriere 1.

6. Effekt av beredskapstiltak

Et grunnleggende prinsipp i beredskapsanalysen er bruken av flere barrierer, hvor tiltak i hver barriere reduserer mengde oljeemulsjon til neste barriere (se metodebeskrivelsen). I dette kapitlet beskrives effekten av de ulike barrierene. Det er her tatt hensyn til ressursenes operasjonelle begrensninger, kapasitet, egnethet, såvel som historiske data for vind- og bølgeforhold innen regionen for ulike årstider (se neste kapittel). Det tas utgangspunkt i gjennomsnittsverdier, men i tillegg angis forventede variasjoner. Det er også valgt ut konkrete scenarier fra oljedriftsberegningene, hvor bekjempelse beskrives utførlig.

6.1. Barriere 1 - relativ effekt av mekanisk opptak

De oppgitte tall er basert på bølgeregimet på Haltenbanken, som er nærmeste datasett for dimensjonerende DFU.

6.2 Barriere 1 - relativ effekt av kjemisk dispergering

6.3. Barriere 2 - relativ effekt

Denne barrieren har samme operasjonsvindu som barriere 1. Sveipeareal fremfor opptagerkapasitet er begrensende. De samme relative effekter legges til grunn, men kapasiteten er lavere. 

6.4. Barriere 3 - relativ effekt

Denne barrieren vil ikke operere i øverste og nest øverste bølgehøydeintervall (Hs > 2,5 m), med unntak av situasjoner hvor NOFO systemer inngår i denne barrieren. Tidsandel hvor denne barrieren vil være effektiv er:

6.5. Barriere 4 - relativ effekt

Denne barrieren vil ikke operere i øverste og nest øverste bølgehøydeintervall (Hs > 2,5 m). Tidsandel hvor denne barrieren vil være effektiv er:

7. Miljøforhold

I dette kapitlet beskrives og dokumenteres viktige miljøforhold som har relevans for beredskap. Dette inkluderer forhold som påvirker gjennomføring og effekt av bekjempelsesaksjoner, såvel som miljøområder og -lokaliteter av høy følsomhet, sårbarhet og prioritet. Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

Sårbarheten i regionen er størst i sommersesongen. Den norske kyststrømmen fungerer som et bindeledd mellom de norske sokkelområdene, fra Skagerrak i sør og helt nord til Barentshavet. Mer eller mindre faste virvel- og oppstrømningssystemer sikrer næringsgrunnlaget for plankton og fisk som igjen blir føde for sjøfugl og pattedyr. Lofoten-Vestfjorden er eksempler på mer avgrensede områder som er av stor betydning for gytingen av sild og torsk, mens de mange fuglefjellene er et tilsvarende uttrykk for en mer distinkt ressursfordeling i denne regionen.

7.1. Vind

7.2. Bølger

7.3. Temperatur

7.4. Dagslys

7.5. Spesielt Miljøfølsomme Områder (SMO)

Med hensyn til fisk er området rundt Røst samt hvirvelområdene på Haltenbanken viktige. SMO av internasjonalt nivå for sjøfugl er identifisert rundt fuglefjellene på Røst. Nasjonale SMO for sjøfugl er identifisert for Bø og Hadseløya, Vega, Hortavær, Vikna, kysten av Åfjord og Roan, munningen av Trondheimsfjorden og Frøya og Froan. For marine pattedyr er Froan av høyest følsomhet (nasjonal SMO).

Det er tatt utgangspunkt i månedene januar og juli for presentasjon på kartene. For grupper som har høyest følsomhet i andre måneder innen sesongen har imidlertid månedene med høyest følsomhet blitt benyttet. Utvalgskriteriene er de samme for alle beredskapsregioner, og er således sammenlignbare. Nasjonale  SMO er markert i rødt og regonale  SMO i gult.

7.6. MOB lokaliteter

For begge sesonger er tettheten av MOB lokaliteter av prioritet A og B høyest i ytre kystsone. Antall MOB A lokaliteter varierer fra 89 til 180 over året, og tilsvarende varierer antall MOB B lokaliteter fra 148 til 214 over året. For begge prioriteter er lavest antall i oktober og høyest i juli. Lokalisering og sesongvarisjoner er illustrert i figurene nedenfor.

7.7. Eksempelområder

Inndrift av olje fra et eventuelt utslipp kan skje forskjellige steder langs kysten. Som et ledd i beredskapsplanleggingen er det benyttet områder som anses som dimensjonerende for beredskap. Disse områdene, kalt eksempelområder, kjennetegnes ved at de har høy tetthet av prioriterte miljøressurser, er utfordrende mht. til gjennomføring av aksjoner og har en vanskelig adkomst. Ytterligere informasjon kan hentes her. Eksempelområdene i region 4 er listet nedenfor.

8. Beregning av ressursbehov åpent hav

Basert på informasjon i foregående kapitler beregnes i dette kapitlet ressursbehovet i den første av barrierene. For oljetyper med mulig tilflytsproblemer til oljeopptagere av overløpstype (eks. Transrec) er det også beregnet ressursbehov for oljeopptagere egnet for slike oljer (Hi-wax). Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

8.1. Barriere 1 - mekanisk oppsamling

Sommer

Vinter

Oljeemulsjon videre til kjemisk dispergering:

8.2. Barriere 1 - kjemisk dispergering

Oljeemulsjon videre til neste barriere (høyeste verdier dersom det ikke foretas kjemisk dispergering):

8.3. Overvåking

9. Beregning av ressursbehov kyst- og strandsone

Basert på informasjon i foregående kapitler, samt mengde emulsjon forbi barriere 1, beregnes i dette kapitlet ressursbehov for barrierene 2 til 5. Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

9.1 Utvalgte eksempelområder

Gitt at planen skal dekke hele region 4 vil alle eksempelområder være relevante. Basert på oljedriftsberegningene og ønsket om en geografisk spredning velges følgende i eksempeløyemed:

9.2. Barriere 2

To NOFO systemer har tilstrekkelig kapasitet, og kan samle opp 617 - 680 tonn emulsjon.

Oljeemulsjon videre til neste barriere:

9.3. Barriere 3

Ved effektiv kjemisk dispergering vil det ikke være behov for bekjempelse i denne og etterfølgende barriere. Det er imidlertid valgt en konservativ tilnærmelse, ved at systembehovet beregnes på bakgrunn av kun mekanisk bekjempelse.

Med utgangspunkt i oppsamling over en periode på 10 døgn vil ett system ha tilstrekkelig kapasitet, i sommersesongen, og kan samle opp 87 tonn emulsjon pr. døgn. I vintersesongen er det tilsvarende behov for to systemer, som kan samle opp 96 tonn emulsjon pr. døgn.

Oljeemulsjon videre til neste barriere:

9.4. Barriere 4

Lokale vind og strømmer vil her sterkt påvirke utviklingen av situasjonen. Tre samtidige aksjoner legges til grunn, med oppsamling over en periode på 10 døgn. Totalt fire systemer vil ha tilstrekkelig kapasitet til å samle opp emulsjonsmengden i vintersesongen, mens ett system er nødvendig i sommersesongen.

9.5.  Barriere 5

Drivbaneberegningene viser at oljen nær kysten vil forekomme i spredte flak, med små mengder pr. 1x1 km modelleringsrute. Det antas av den grunn en kontaminering av strandlinje på 5 % av berørt areal.

Dette gir for foreliggende analyse behov for rensning av 115 km strandlinje, i løpet av 30 døgn. Som et resultat vil det være behov for 38 strandrenselag.

9.6. Overvåking

Som for barriere 1. I tillegg etterkantundersøkelser etter behov, inkludert eventuell vannsøyleovervåking.

9.7. Spesielle forhold

Av modellerte oljetyper er det kun Norne-olje vinterstid som danner emulsjon som kan nedsette effektivitet av enkelte typer oljeopptagere. Dette må hensyntas ved valg av oljeopptager i planen.

10. Krav til beredskap

I dette kapitlet beskrives de kravene som settes til beredskap i regionen. Kravene tar utgangspunkt i resultatene fra foregående kapitler, og er gjeldende for alle installasjoner og kyst/strandområder i regionen. Dette innebærer at de angitte ressurser skal være mobilisert til et hvilket som helst kystområde eller en hvilken som helst installasjon innen de angitte responstider. Ut fra målsetningen om optimal ressursutnyttelse er det også satt strengere krav til mobilisering av barriere 1 enn hva som er spesifisert i regelverkssamlingen for petroleumsvirksomheten pr. 01.07.01. Relevant bakgrunnsinformasjon for dette kapitlet kan hentes fram via følgende lenker:

10.1 Barriere 1 - mekanisk opptak

10.1 Barriere 1 - kjemisk dispergering

10.2. Barriere 2

10.3 Barriere 3

Et system mobilisert innen 19 døgn i sommersesongen og to systemer innen 15 døgn i vintersesongen. Systemer og ressurser hentes fra Kystverkets depoter etter avtale.

10.4 Barriere 4

Fire systemer mobilisert innen 15 døgn (vinter) og ett system innen 19 døgn (sommer). Systemer og ressurser hentes fra Kystverkets og IUAers depoter etter avtale.

10.5 Barriere 5

Det er behov for 38 strandrenselag innen 16 døgn. Utstyr og personell kan mobiliseres fra hele landet, i henhold til avtaler.

10.6 Overvåking

I tillegg, overvåking fra fartøyer som deltar i aksjonen.

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
© NOFO 1999 - 2010
Ansvarlig redaktør: Ståle Jensen
Sist endret 10-04-2008