| ||||||
|
Du står her | Start > Plangrunnlag > Krav - forutsetninger - dokumentasjon > Forutsetninger > Tynne oljefilmer I beregningene av kapasiteter av ulike systemkonfigurasjoner er det vist at opptakskapasitet under gode operative forhold, forutsatt tilstrekkelig tilflyt av olje, vil variere fra 800 til 2400 m3/døgn, avhengig av type oljeopptager. Nær kysten forventes oljen å foreligge som spredte flak. Egenskapene til flaket vil avhenge av oljetype, drivtid og værforhold. En typisk fordeling av olje i et flak vil være at oljeemulsjon er konsentrert i mindre områder av flakets totale areal. En generell regel er at 90 % av oljen er konsentrert i 10 % av flaket. Utenom disse områdene vil oljefilmen være tynn. Tynne oljefilmer vil også være sannsynlig ved undervannsutblåsninger, selv om hovedmengden av oljen også for denne type situasjoner kan være konsentrert i mindre deler av flaket. Med en slik fordeling av oljen vil tilflyt av olje til systemene, dvs. sveipeareal, være en begrensende faktor. I figuren nedenfor er tilflyt til et NOFO-system som en funksjon av oljefilmtykkelse beregnet. Beregningen er basert på en lenseåpning på 180 m og en slepehastighet på 0,70 knop.
Basert på de beregninger som er vist i figuren vil tilflyt være en begrensende faktor ved filmtykkelser mindre enn 0,7 mm. De tynne oljefilmer forutsettes brukt en egnet opptaker (f. eks. Foxtail) med kontinuerlig opptak i lensen for å hindre lensetap. Gitt dette, og med en operasjonstid på 15 timer pr. døgn, vil opptakskapasiteten av tynne oljefilmer for et NOFO-system med standard lensekonfigurasjon under gode forhold være mellom 700 (0,2 mm filmtykkelse) og 2400 m3/døgn. Nedenfor er angitt tilflyt pr. døgn for utvalgte filmtykkelser.
Oljefilm av tykkelse mindre enn 0,2 mm forventes å ikke danne emulsjon, og vil heller ikke være egnet for mekanisk opptak. Mekanisk dispergering kan her være en mulig bekjempelsesstrategi. |
|
|