Strand

Du står her | Start > Plangrunnlag > Overvåking > Etterkantundersøkelser > Strand

INNHOLD

A5. STRAND

    5.1 Målsetting

    5.2 Strategi & prioriteringer

    5.3 Implementering

A5. STRAND

Strandmiljøet er komplekst, kjennetegnet av relativt skarpe soneringer og gradienter. Undersøkelsene er tilpasset disse egenskapene og metoder er gitt for forskjellige biota i sprutsonen, tidevannssonen og sjøsonen. Den overordnede strategien, med kvantitativ registrering av utvalgte organismer, og registrerings-formen, med gjentatte registreringer i et nærmere avgrenset areal, er imidlertid felles for alle strandtyper. Endringer av oljepåvirkning måles bl.a. i dekningsgrad, tetthet, samfunnsstruktur. Strategi, faglige forutsetninger og utførelse er beskrevet i detalj i kap. B2.

5.1 Målsetting

Undersøkelser av strandmiljøet har som mål å dokumentere skadens omfang og følge utviklingen fram mot endelig restitusjon. Undersøkelsene vil normalt avdekke skader av generell karakter, dvs. at skadene kan være forårsaket av fysisk tilgrising med olje, kjemisk giftvirkning av olje og eventuelle bekjempingskjemikalier og/eller andre virkninger av oljebekjemping (Fotnote 4).

Resultatene fra feltundersøkelsene vil gi kvantitative uttrykk for arter og antall individer i gitte arealer/volumer, som grunnlag for sammenlignende analyser av endringer i deres respektive deknings-grad, tetthet etc., og samfunnenes struktur.

5.2 Strategi & prioriteringer

Strandområder deles grovt inn i sprutsonen, tidevannssonen og sjøsonen. For alle typer bygger undersøkelsesstrategien på en kvantitativ registrering av bunnlevende organismer med mer eller mindre begrenset bevegelsesmulighet. Registreringsformen vil være den samme i alle faser av forurensningsepisoden og bygger på prinsippet om gjentatte registreringer i tid på de samme geografisk definerte arealene, primært i form av rute- og transektanalyser.

Etterkantundersøkelser skal omfatte strender som er truffet av olje og som kontroll også nærliggende strender som ikke er truffet. Hvor mange strender som skal undersøkes, inkl. valg (og prioritering) av stasjoner og replikater, deres posisjon og antall, vil være avhengig av episodens omfang og utstrekningen av influensområdet.

For å øke grad av representativitet og utsagnskraft av vurderinger bør i prinsippet mer enn ett oljepåvirket område sammenliknes med mer enn ett upåvirket område.

5.3 Implementering

Det er viktig at arbeidet igangsettes så snart det er mulig å identifisere influensområdet med rimelig grad av sikkerhet. I sprutsonen bør undersøkelsene settes igang umiddelbart etter stranding dersom utslippet skjer i vegetasjonssesongen. Hvis derimot utslippet skjer i vinterhalvåret bør det berørte området befares og stasjoner identifiseres, mens selve registreringene legges til påfølgende vekstsesong. For de øvrige undersøkelsene bør feltarbeidet igangsettes umiddelbart etter at oljen er stabilisert i miljøet.

Aktivitet
Fase I: Initiell fase	Fase II: Akuttfasen	Fase III: Ettervirkningsfasen
Stasjonsetablering, avmerking og første registrering	En gjentatt registrering på alle stasjoner og evt. utvidelse av stasjonsnettet	Gjentatte registreringer på alle stasjoner med gradvis økende tidsintervall

Fotnote 4: Undersøkelsesmetodene vil normalt ikke være spesifikke for en bestemt type påvirkning, selv om dette i mange tilfeller lar seg avklare i en totalvurdering av tilstanden. Prøver av olje på hardbunn og i sediment (mengde olje, forvitringsgrad etc.) er en forutsetning for å knytte skadevurderingene (respons) til belastningen (dose).